12 (2007)

av Espen B. Andersson — 7. mars 2009 — 1 kommentar

Hvordan kan en remake av en 50 år gammel klassiker bli Oscar-nominert for beste utenlandske film uten å by på noe nytt?

«12 Angry Men (1957)» er en filmhistorisk gigant. Den ble i sin tid nominert til tre Oscar, kan by på enestående tolkninger, et plot som fortsatt holder stand og er blitt stemt på av ~ 90 000 IMDb-brukere til et snitt på 8.9/10. Ingen hvilken som helst film, med andre ord.

Det var derfor med en viss skepsis jeg snurret igang «12 (2007)», Nikita Mikhalkovs adapsjon av Reginald Roses utgangspunkt fra 1954, og en remake av Sidney Lumets klassikerstemplede film fra 1957. Russiske filmer har flere ganger vist positive takter («Idi i smotri (1985)», «Ballada o soldate (1959)»), men her feiler dessverre mye.

Først av alt: Hva nytt byr «12» på? Manuset er langt i fra like skarpt som sitt utgangspunkt, har flere unødvendige parter, har en total mangel på klaustrofobiske scener som forgjengeren briljerte med og er alt for lang. For der hvor «12 Angry Men» tikket inn til den perfekte og effektive spilletid på 96 minutter, føles «12» sine 159 minutter som en halv evighet.

Dette er intet mesterverk, ei heller en Oscar-nominasjon verdig (som grenser til det absurde), og i hvert fall ikke en film som gir frysninger på ryggen, nettopp slik «12 Angry Men» gav. Til det er regien for løs og skuespillerne i overkant karikerte. Snurr like godt Lumets versjon — den er enda bedre, og en time kortere.

RSS Kommentarer (1)

# – av Captain Charisma – 7. mars 2009

Samme følelse jeg satt med etter å ha sett The Departed. Unødvendig film, og klart en mye dårligere film enn Infernal Affairs. Har aldri blitt den samme etter The Departed vant noen Oscars. Beste film? Kyss meg i ræva!

Legg til kommentar

(Ingen HTML, men [em], [b], [u], [quote], [quote=navn], [url] og [url=lenke] er støttet.)

Grunnet omfattende spamangep må førstegangskommentatorer godkjennes manuelt.