Espen B. Andersson

Å forholde seg til andre mennesker – i bevegelse

Jeg går på skole i byen, og må ofte reise kollektivt i de verste rushtider Tigerstaden kan by på. Det slår meg i den sammenheng stadig hvor dumme, egoistiske og lite gjennomtenkte – intet mindre – folk er når de omgås andre mennesker, gjerne i bevegelse og som attpåtil har knapt med tid.

Ikke nok et bedreviter-innlegg, tenker du sikkert nå. Ja, jeg tar gjerne på meg bedreviterrollen i denne sammenheng, rett og slett fordi jeg er bevisst på samtlige av punktene under. Det er de færreste andre. Jeg tør påstå at jeg har fått inn en god rutine på hvordan man bør navigere seg fram i bybildet når det er mennesker på alle kanter, og håper at dere idioter der ute kan lese igjennom punktene under og notere de i panna – det vil gjøre verden til et mye lettere sted å forholde seg til i framtiden, for dét er den ikke nå!

• Hold til høyre i rulletrapper om du planlegger å hvile lårmuskulaturen. Banalt, ikke sant? Alle kan jo dette? Feil, feil, feil. Overvåk en tilfeldig, befolket rulletrapp i Oslo sentrum en hvilken som helst dag, og du vil lett se at trafikken stagnerer fordi det alltid er én eller flere vennegjenger som skal oppta all tilgjengelig bredde og dermed blokkerer mulig gjennomstrømning for folk med dårligere tid enn dagens lugubre ungdom.
• Ikke bråstopp når du er ute og går. De aller fleste av oss går midt på fortauet, men det alene er ikke et problem. Problemene hoper seg derimot opp når folk trenger en pause, møter bekjente eller skal snakke i mobilen, og dermed går fra å ha forholdsvis høyt tempo på gangen sin til å bråstoppe. Med mindre du følger nøye med på personene foran deg til enhver tid, vil du garantert være nære å krasje rett i ryggen på en person foran deg. Det har i hvert fall vært nære på for meg mange ganger. Mange ganger. Det er spesielt utbredt på kjøpesentere hvor folk vakler fra hylle til hylle uten å tenke at det finnes andre rundt dem.
• Vent med å gå inn til andre har gått ut. Hvor forbanna vanskelig kan dette egentlig være? Hvorfor skal – spesielt innvandrerkvinner – presse seg inn på t-banen før folk får forlatt banen? Det er greit at de ikke orker å stå oppreist, at de har mye å bære på og at de er i elendig fysisk form, men det gjør dem ikke til noe mer verdt enn andre. Hvorfor skal de få lov til å sitte og ikke vi? Hvis de virkelig er så redde for ikke å få sitte, så får de heller oppføre seg og spørre pent når de ankommer banen. Resultatet – nå – er at de dyttes av igjen av folk som meg som er lei folk som ikke klarer å forholde seg til kollektivtransportens uskrevne normer.
• Ikke kryss foran rulletrapper og se dumt på de andre. La oss for anledningen anse rulletrappene som motorveier. Man kommer kjørende inn mot veien, ankommer og forlater. Foran rulletrappene er det gjerne et kryss, hvor folk fra alle retninger møtes. Hvor mye logisk tankegang skal det til for å skjønne at folk som er i ferd med å forlate rulletrappa bør få lov til det, uten å måtte stå å vente på at småbarnsmoren med tre snørrunger skal tørke vekk snørra på ungene rett foran? Og hva får egentlig folk til å tro at de kan passere rett foran av- og påstigningen til rulletrapper uten å møte hinder, når alt de skal egentlig er å gå forbi de?
• Ikke press deg inn i rotasjonsdører. Disse roterende glassdørene er det overflod av i Oslo sentrum, men jeg fatter ikke hvorfor: Det må jo være så nære det er mulig å komme Satans gave til Tellus. De er verken tidsbesesparende, brukervennlige eller særlig elegante, de skaper panikk for småbarnsmødre som skal få med seg barnevogna og den flagrende niåringen som endelig kan gå, og de holder heller ikke bedre på varmen enn de klassiske skyvedørene. Så si meg, da, hvorfor skal folk for alt det er verdt presse seg inn på den nåværende rotasjonen, når de vet at det verken er ledig plass eller nevneverdig logisk? Faller det naturlig for Ola Nordmann ikke å følge strømmen? Jeg fatter det ikke, for resultatet er at sistemann blir stående å trøkke med glassvinduet bak omtrent opp i anus under hele prosessen, gjerne lettere panisk flagrende med henda fordi de er i ferd med å tryne. Seriøst, kan dere ikke bare vente tre sekunder på neste mulighet?
• Du trenger ikke vente til t-banen ankommer stasjonen med å trykke på «åpne dør»-knappen, ei heller trykke panisk så mange ganger du klarer før døra åpner seg. Dersom du virkelig har så dårlig tid med å forlate t-banen, så kan du trykke rett etter at banen forlater forrige stasjon og det blinker, du vet det, ikke sant? Du forstår at døra ikke vil åpne seg mens banen er i fart, nettopp fordi du trykket, ikke sant? Fint, for det virker som folk har nettopp den frykten. Og, ja, det holder fint å trykke én gang på knappen. Den endrer nemlig da status ifra blinkende lys til et fast lys, nettopp fordi blinking indikerer oppmerksomhet. Så, til neste gang, husk at den paniske klikkingen din faktisk bidrar til å slite de ut, og da står du der en dag og får ikke opp døra, nettopp fordi du har bidratt til å slite ut den aktuelle bryteren. Har du tenkt på det?
• Hvorfor reiser du deg fra setet midt mellom to stasjoner? Det er bare fint at du pakker sammen sakene dine og gjør deg klar til å forlate bussen eller t-banen du sitter på, men hvorfor skal du reise deg opp og forsøke å balansere mellom 3-4 sett med bein og en haug av folk når du er midt imellom to stasjoner? Tror du at du ikke rekker å gå av? Der tar du grundig feil: Med mindre du skal av på en stasjon som ikke finnes, er det alltid – alltid – flere som skal av. Vent med å reise deg opp, og skrik evt. "unnskyld" høyt om ikke folk flytter seg. Det er ikke verre. Dersom du virkelig er så treg at du ikke kan vente med å reise deg opp, så foreslår jeg at du reiser deg opp når transportmaskineriet står stille på stasjonen før, og folk allerede er oppmerksomme på folk som vil av. Men vær så snill og ikke begynn balanseleking imellom stasjoner når du vet at det er dømt til å feile. Det er ikke bare pinlig for deg selv, men også hyperirriterende for oss andre.
• Kan dere som trasker rundt med sekk faktisk være klar over det? Tatt i betraktning at de fleste sekker øker dybden på personen med gjerne 1,5-2 ganger, skal det minimalt med hjerneaktivitet til for å skjønne at det skaper plasstrøbbel på fulle busser og t-baner. At disse i tillegg gjerne er særlig brautende og flinke til å vri seg under oppholdet, gjør det hele til en enda mer utfordrende reise. Jeg mener, kan du med hånden på hjertet si at du aldri har fått en ukontrollert reisesekk most opp i trynet når du har reist i rushen?

Og dette, mine kjære venner, er i mine øyne selvfølgeligheter å vurdere når man omgås folk i byen. Er det virkelig så uopplagt som folk får det til å se ut som?