Bruce Springsteen — Working on a Dream (2009)
Et sjangertvetydig rocket popalbum med en tydelig tematisk linje, toppet av et åpningsspor som er Springsteens beste siden 80-tallet. The Boss forblir rockens ener ennå litt til.
Når en artist slipper to studioalbum med kort tids mellomrom, er det lett å bli skeptisk. Er artisten i en flytperiode med gode tekster strømmende frem, eller er autopiloten aktivert og de interessante tekstene fraværende? Sist Springsteen lanserte to album så tett var 31. mars 1992, da han slapp «Lucky Town» og «Human Touch», som verken var spesielt lyttverdige eller oppnådde nevneverdig kommersiell suksess.
Men det hører fortiden til. Siden den gang har han lekt med sjangre («The Ghost of Tom Joad (1995)») og andre artister («We Shall Overcome: The Seeger Sessions (2006)»). Han har skrevet lydsporet til Darren Aronofskys «The Wrestler (2008)», et bidrag som allerede har røsket med seg en Golden Globe, og som meget vel kan føre til nok en Oscar som i 1993 og «Streets Of Philadelphia». Og han har vært aktiv på den politiske fronten, nå sist med høylytt støtte til USAs kommende president, Barack Obama.
«Working on a Dream» er primært et popalbum, uten at det egentlig føles som det. I kjent Springsteen-stil veksles det elegant mellom sjangre og små elementer fra kjente, populærkulturelle produkter — se f.eks. på åpningssporet «Outlaw Pete», hvor et aggressivt åpningsparti smelter inn i et melodiøst mellomparti, før Kiss' «I Was Made for Lovin' You» hylles. Deretter presenteres vi et refreng som vil være med oss de neste månedene, før Max Weinbergs trommer tildeles oppmerksomhet. Det er nettopp dette Springsteen gjør så mye bedre enn alle andre artister. På utsiden kan dette fremstå som kun en fengende poprocksang, mens det i virkeligheten ligger både hyllester, sjangermiksing og velformulerte linjer bak og lurer for de dypdykkende.
Nå som USA går nye tider i møte, reflekteres dette også på Springsteens album. Sangene er preget av optimisme og lykke, men aldri banalt formulert: «Well today is your birthday / We've traveled so far we two / So let's blow out the candles on your cake / And we'll raise a glass or two / And when the sun comes out tomorrow / It'll be the start of a brand new day / And all that you have wished for I know will come your way». For der hvor 2002-albumet «The Rising» handlet om samhold, håp og sorgen etter terrorangrepene 11. september 2001, er «Working on a Dream» fortsettelsen — det stadige håpet — blant oss dødelige.
Det er blitt sagt at Springsteen skriver best når han ikke er lykkelig.
I så fall er det motsatte nå bevist.
Beste låter: The Wrestler, Outlaw Pete, Queen of the Supermarket.
Enig i mye her. «Outlaw Pete» er fantastisk, Springsteens beste åpningsspor siden «Born In The U.S.A.». De mer poplignende sangene «Working On A Dream» og «My Lucky Day» fungerer også veldig bra. Ikke alle sangene utover på plata står til ternigkast 5+ eller 6, men «Queen Of The Supermarket», «Tomorrow Never Knows» og «The Wrestler» er alle av Springsteens aller beste de siste 20 åra. Akkurat nå plasserer jeg WOAD bak de fire store: The River, «Darkness On The Edge Of Town», «Born To Run» og «Born In The U.S.A.», på min liste, men i samme klasse som «Nebraska», «Tunnel Of Love» og de to første albumene.
Takk for god anmeldelse!