Christmas Vacation (1989)
Familien Griswold er tilbake, i det som meget vel er tidenes julefilm.
Mitt første møte med «Christmas Vacation (1989)» kom på en videovake da jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg tror ikke jeg har ledd så hardt siden. Det skal sies at jeg var overtrøtt og høy på Coca-Cola og potetgull, men da filmen fremstod som – om mulig – enda koseligere og morsommere enn tidligere da jeg så den på nytt året etter, ble den gjort til fast innslag i jula. Det er nå syv år siden, og jeg gleder meg alltid like mye til å se den på nytt. Dette er for meg den ultimate julefilmen.
Fra tidligere har vi fulgt familien Griswold på ferie i Europa og på reise innenlands. Nå skal ferien feires innenfor husets fire vegger, fylt til randen av tvilsomme bestemødre og helsprø onkler du for alt det er verdt ikke vil møte oftere enn du må. Alt familiefaren Clark Griswold (Chevy Chase) ønsker, er en vellykket feiring hele familien kan nyte i ro og mak. Det har han fortsatt til å gode å få til. Kan han endelig lykkes?
På utsiden kan «Christmas Vacation» fremstå som en hvilken som helst komedie. Men etter uttallige gjensyn, legger jeg stadig merke til de mange små detaljene som kanskje ikke kommer til sin fulle rett om man ikke følger med. For kanskje en av de viktigste kvalitetene til «Christmas Vacation», er dens evne til å underholde alle målgrupper: Alt i fra de små barna som må dele soverom med noen tvilsomme, fjerne familiemedlemmer, til familiefaren som ønsker å ha gatas kuleste husdekorasjon. Og ikke glem kona i huset som ber til høyere makter om at maten blir perfekt og ikke kollapser på stuebordet.
Og selv om du antakelig på dette tidspunkt skjønner at det meste går våre venner imot, vil du antakelig allikevel nyte filmen til sitt fulle. Det vil i hvert fall jeg når jeg snurrer den i gang lille julaften, for åttende år på rad.
(Denne omtalen ble opprinnelig publisert på filmantrop.net i forbindelse med årets julekalender.)
