Crash (2004)

I en verden fylt med rasisme, uvitenhet og fremmedfrykt kommer Oscar-vinner Paul Haggis' «Crash» inn som et friskt pust i samme stil som Quentin Tarantinos genistrek Pulp Fiction gjorde tilbake i 1994; tilfeldige skjebner møtes og flettes mesterlig sammen til en felles historie. I motsetning til Pulp Fiction fokuserer Crash mesterlig på brennaktuelle temaer og hvordan det er i en av USAs større byer hvor brutaliteten herjer.

Filmens handling finner sted i nåtidens Los Angeles hvor vi følger seks menneskeskjebner som i løpet av 36 timer krysser hverandre – alt sett gjennom kanadiske og debuttregissør Paul Haggis (som senere samme år kom med sin andre suksess på kort tid, «Million Dollar Baby») øyne.

Et ektepar. En persisk butikkeier. To politietterforskere som også er elskere. En afro-amerikansk TV-regissør og hans kone. En meksikansk låsesmed. To biltyver. En politimann. Et middelaldrende koreansk par.

Det er vanskelig å klassifisere Crash; både på grunn av dens evne til å ta opp viktige og gjerne tabulagte temaer som fremtvinger den provoserende delen i oss, men også fordi det er vanskelig å forklare for noen som ikke har sett filmen hva som er bra, hvorfor man faktisk bør se filmen. Litt slik som The Matrix tilbake i 1999 altså.

Filmen bør likevel sees og så får hver og en gjøre seg opp sin mening om filmen. Personlig ble jeg meget positivt overrasket, mye på grunn av den flotte måten historiene blir fremstilt på, både teknisk og oppbygningsmessig sett.