Espen B. Andersson

Déjà Vu (2006)

Putt det du måtte ha av logisk tankegang til side, og du har en spennende thriller med en alltid fresh Denzel Washington i hovedrollen. «Déjà Vu» spiller på fenomenet om følelsen av å ha opplevd noe tidligere, og det kan vel mildt sagt sies å skje et par ganger i filmen.

Det er ikke første gang at regissør Tony Scott lager en film som benytter seg av heftige teknologiske løsninger som muliggjør avansert overvåkning. «Enemy Of The State (1998)» kan sies å være samfunnskritisk med sine spark mot den stadige økende bruken av overvåkning i samfunnet. I filmen ber Gene Hackman – filmens altvitende person – en mann som angivelig blir overvåket om ikke å se opp mot himmelen: du vil da riskiere å bli avbildet av en satelitt. I Dèja Vú trekkes dette enda lenger.

Nå skal det sies at alle de teknologiske løsningene vi ser i «Déjà Vu», neppe vil bli realitet. At satelittbilder vil bli bedre er hevet over enhver tvil, men at man ved å kombinere ulike opptak fra samme område kan rotere og f.eks. overvåke enkeltpersoners liv ved å se gjennom vegger – og på attpåtil få med lyd – blir litt drøyt.

Underholdende er det uansett, og Denzel Washington er god i hovedrollen. Typisk amerikansk action, ja, men sleng inn litt godvilje og nyt det gode fotoarbeidet og en hinsides bra eksplosjonsscene i åpningsminuttene, og du har en film som burde være fin å se for underholdningens skyld.