District 9 (2009)
Johannesburg, Sør-Afrika, 1982. Et romskip av enorme dimensjoner finner det passende å parkere i himmelrommet over storbyen, og har ingen planer om å flytte på seg de neste tiårene. Men ankomsten setter ting på vent, uenighet råder. Menneskeheten treffer ikke overlegen teknologi; i stedet møtes man med forsiktighet. Forvirringen og temperaturen stiger — hva skal man gjøre med romskipet og dets individer? Drepe dem? Forskning? Kommunikasjon?
Dette høres på papiret ut som en dyptpløyende framstilling av nok en UFO-ankomst, og det er sant. Det høres sånt ut. Faktum er det stikk motsatte: Der hvor man forventer — og ønsker — innviklede problemstillinger og regimagi, serveres det klisjeer og enkle løsninger. Jeg vil ha dybde, noe jeg aldri tidligere har sett, men får i stedet et futuristisk bybilde uten engasjement og identifiserbare karakterer.
Min største frustrasjon er filmens usikre ytre. Hvordan et slikt lovende manus, fullt av interessante vinklinger og framstillinger jeg aldri tidligere kan huske å ha sett, ender opp som et overdimensjonert bilde av en verden i både forandring og utvikling, er intet mindre enn fryktelig skuffende. Den beste sci-fi-filmen på ett, kanskje to tiår? I så fall sier det mer om sjangerens frafall siden Aliens-filmene enn det gjør om «District 9» sine visstnok usannsynlig gode kvaliteter. «District 9» forsøker — dessverre i overkant hardt — å være mer brutal og sjokkerende enn den makter. Hvis regien hadde vært nedjusert noen hakk og vi i stedet hadde blitt servert en mer melankolsk, dvelende sci-fi-historie, tror jeg resultatet ville blitt mer interessant. Slutten av filmen understreker dessuten dette, der den går fra å være noe rolig, til å ende opp som en voldsorgie hvor blodet spruter i alle retninger. Det er så unødvendig, så unødvendig, og ødelegger de første 90 minuttenes oppbygning mer effektivt enn hva George Lucas klarte å gjøre med Indiana Jones-filmene på ett forsøk.
Tilbake står en svært interessant sci-fi-film med uforløst potensiale. Kunne filmen vært tjent med et etablert skuespillerfjes i hovedrollen? Kanskje. Det hadde i vært fall ikke skadet, for filmens skuespillere gjør ingen store prestasjoner. Lydsporet gir ingen wow-opplevelser og regien er aldri noe mer enn tilstrekkelig. Jeg savner rosinen i pølsa, de ekstraordinære scenene som får seerne til å føle noe, føle med noen og føle oss som en del av universet. Det skjer aldri, og i så måte vil aldri «District 9» kunne omtales som noen sci-fi-klassiker.
Må si meg ganske uenig i anmeldelsen din her ;-) Blandingen av en fascinerende historie og en god dose action kledde filmen godt, og gjorde at filmen alltid holdt spenningen oppe. Jeg ser for meg at du sitter og rister på hodet når mannen i vakttårnet eksploderer mens resten av kinopublikummet ler :P (det var i hvert fall god stemning i kinosalen her i Trondheim under den scenen). Spesielt likte jeg hevnlysten til den frittalende hovedpersonen; han får deg på sin side og man føler virkelig at gutta som sprenger fortjener det.
Jeg er vanligvis ingen fan av sci-fi type romvesner, men denne falt godt i smak: 8/10.