Drag Me to Hell (2009)
Jeg takler normalt sett ikke grøssere. Det er ikke det at jeg har vanskelig for å skvette, men sjangeren lider av veldig mange like produksjoner, samt «uhyggelige atmosfærer» som egentlig ikke er så uhyggelige. Så hvorfor så jeg «Drag Me to Hell»? Vel, kun en tilfeldighet. Det fristet med kino en sommerkveld, og det var ingenting annet på plakaten som fristet og var usett. Totalt uvitende dumpet jeg ned i kinosetet med en kamerat. Aldri tidligere har vi blitt så skremt under en filmvisning. «Drag Me to Hell» er en gjennomført uhyggelig affære, og en av skrekkfilmens sterkeste kort de senere årene. Enten så er du bevisstløs, eller så blir du vettskremt. Valget er ditt.
Jovisst, jeg hoppet flere ganger i sofaen iløpet av filmen. God stemning, bra plot, gode effekter. Justin Long er en okey skuespiller, og det er kanskje Alison Lohman også, men hun hadde såpass mange lavpannede replikker at nivået på filmen sank. Litt for mye hollywood-sinne til en slik karakter.
Alt i alt en bra film, men med noen få forandringer kunne det blitt så utrolig mye bedre.