En trist dag for underholdningsbransjen

25. juni 2009 er en milepæl av dimensjoner, og antakelig en dato som vil vokse dessto mer vi får den på avstand. Ikke bare er det datoen da vår tids antakelig største popstjerne takket for seg, men fungerer også som et prakteksempel på hvordan Internett som informasjonskilde og -distributør virkelig fungerer i 2009.

I løpet av de sene kvelds- og nattestimer, florerte nettet av hyppige statusmeldinger og rykter — noen mer troverdige enn andre. Midt i alt kaoset og uvissheten som rådet rundt Michael Jacksons egentlige tilstand, dukket det opp hete rykter fra enkelte medier om at bl.a. Jeff Goldblum og Harrison Ford var døde, et gjennomført kynisk forsøk i å få besøkende over på nettsidene sine. Goldblums tilsynelatende død var lenge høyt plassert på Twitters toppliste over de mest diskuterte temaene på sidene sine. Snakk om å lure verden!

Allikevel, faktum som at jeg i løpet av sekunder fikk beskjed fra Twitter om at det var kommet inn over 24 000 relevante «tweets» om Jacksons kollaps, kan ikke undervurderes eller bortforklares. Facebook, IRC-kanaler og samtlige medier på nett (og TV) publiserte saker utover natten og morgentimene. BBC har f.eks. sendt kontinuerlig om Jacksons liv og levnet siden bare ryktene begynte å sirkulere, til nå når jeg dro på jobb i 9-tiden. Bare det at «kongen av Pop» var blitt syk, var nok informasjon til å gå igang med ekstrasendinger.

Og som om ikke det var nok, hadde vi akkurat kommet over tapet av Farrah Fawcett.

Elvis, du har fått celebert selskap.