Flammen & Citronen (2008)
Ole Christian Madsen forsøker med storfilmen «Flammen & Citronen (2008)» å dekke liv og levnet til et utvalg danske motstandsfolk, til forveksling lik «Max Manus (2008)». Resultatet er et storslått, men overprøvende, psykologisk krigsdrama som aldri imponerer.
For interessant nok er det der «Max Manus» sine kvaliteter ligger at «Flammen & Citronen» nettopp feiler. Jeg fant det umulig å kunne identifisere meg med karakterene, og til tross for et begrenset utvalg av personer vi følger, kommer vi ikke spesielt nære noen av de. Det rispes kun i overflaten, og dialogen føles tidvis svært tung og uinspirert.
Igjen, sammenlignet med «Max Manus», har jeg her problemer med å se hvor pengene er anvendt. Jeg tar det ærlig talt som en selvfølge at antrekk og kulisser i krigsfilmer ser realistisk ut. Resultatet er en svært omfattende og hardtprøvde krigsfilm av det psykologiske slaget som aldri makter å føre seeren dypt nok inn i krigens herjinger med samfunn og personer til at jeg fenges. Om krigens brutaliteter ønskes beskues på en alternativ måte, ville jeg langt heller tatt et gjensyn med den svært sterke «Idi i smotri (1985)».
