Gjensyn med «Reservoir Dogs (1992)»

av Espen Andersson — 1. oktober 2007 — kategorisert i Film- og musikkanmeldelser — 8 kommentarer

«Reservoir Dogs» er Quentin Taratinos hissige regidebutt som introduserer oss for en gjeng hardbarka kriminelle med ett felles mål – å fullføre oppdraget det respekterte overhodet Joe (Lawrence Tierney) har samlet dem for å gjøre.

I filmen møter vi Mr. White (Harvey Keitel), veteranen innad i gjengen som liker å ha ting under kontroll. Mr. Orange (Tim Roth) er politiinformanten som blir skutt av en sivil og som tilbringer store deler av filmen blødende på et gulv. Mr. Blonde spilles av Michael Madsen, den tøffe fyren som aldri lar seg stresse og som setter pris på å torturere politimenn til god musikk. Sønn av Joe er Eddie (avdøde Chris Penn), som har liten tiltro til nykommeren Mr. Orange, og som liker å få sagt hva han mener om ting. Mr. Blue (Edward Bunker) og Mr. Brown (Quentin Tarantino) har to mindre roller, og vies knapt spilletid.

Sakte, men sikkert ankommer fargeklattene det ubrukte garasjebygget – deres rendezvous – som avtalt, men usikkerheten og deres troverdighet til hverandre settes umiddelbart på prøve når det kommer frem at det høyst sannsynlig er en politimann i sivil iblant dem. For hvordan kunne politiet komme så raskt til stedet om de ikke var beredt?

Gjensyn med «Reservoir Dogs (1992)»

Reservoir Dogs er – om mulig – enda mer dialogdrevet enn «Pulp Fiction» og for så vidt også mer brutal. Likevel er det minimalt av synlig vold; mesteparten av det voldelige vi eksponeres for er resultatene av handlingene, f.eks. store mengder blod. Resten er syke ideer vi selv danner oss basert på stemningen (musikken og skrikene fra torturofrene), en teknikk etterfølger «Pulp Fiction» også benytter seg grovt av.

Resultatet er en steintøff film som satte farten på Tarantinos karriere, og som for tiden utgjør en tredjeplass på min liste over de 15 beste filmene produsert etter 1982. En stor filmopplevelse med andre ord, og mengder med ekstra bonusmateriell på «Gas Can»-utgaven som er avbildet setter den nå så berømte prikken over i-en.

Vurdering:

Kommentarer (8)

# – av Matts – 1. oktober 2007

Hvor bestiller du DVDer fra? Ved du om noe billig og bra?:)

# – av Espen Andersson – 1. oktober 2007

Play.com er min faste nettbutikk når det kommer til DVD-filmer og CD-er. De har alltid en eller flere kampanjer gående med knallpriser, og ettersom jeg har en milelang liste med filmer jeg har lyst på, finner jeg som regel noen av de på tilbud til enhver tid. Merk at de alltid separerer alt du bestiller, så hvert produkt sendes for seg selv. Vær også obs på 200 kroners-grensa som vil gi deg en nesten dobling i pris dersom du overstiger den – selv om det kun gjelder et par kroner.

Et annet alternativ er Platekompaniet her til lands, som har en del interessant kampanjer gående for tida – både på nett og i butikkene.

# – av Stian – 2. oktober 2007

Geh! Leste om gasskanna for en god stund siden, men har helt glemt den av. Må vel ta å spore den opp en plass og se om jeg får kjøpt. Ellers er «Reservoir Dogs» en av de feteste filmene jeg har sett, og Michael Madsens lille dans til Stealers Wheel's "Stuck in the Middle With You" er en uforglemmelig scene. :)

# – av Øystein Aasheim – 3. oktober 2007

Må seie at Quentin Tarantino er klart ein av dei beste regissørane gjennom tidene! Alle filmane hans er laga i hans "stil", orginalt og kreativt!

Øystein.

# – av David Steinsland – 3. oktober 2007

Filmane til Tarantino er slettes ikkje originale - det er det som gjer det så bra. Om du ikkje har lagt merke til det, forresten, så er det ikkje ein einaste film Tarantino har laga, som ikkje inneholder skytevåpen.

Jau, eg får skaffe meg ein jobb i videobutikken å bli nett lik han.

# – av Espen Andersson – 3. oktober 2007

At Tarantinos filmer ikke er originale er vel å ta i? De er kanskje ikke originale på den klassiske måten at de oppfinner noe nytt eller tar i bruk nye kameraføringsteknikker, men de er kreative ved at de så å si bare spinner på referanser og hyllester til andre filmer.

# – av Øystein Aasheim – 4. oktober 2007

Det var kanskje litt dårleg formulert i forrige kommentar av meg.. Men det er rimeleg vanskeleg å setje ord på det eg meiner.. Altså, du merker godt på ein film at det er ein Tarantino-film! Heile filmen har eit spesielt preg over seg..! Både på setting på scenar og eg vil påstå at ein del Tarantino-filmar har rimeleg lik kamerateknikk.

# – av Jacob Olsen – 4. oktober 2007

Ah. Dette er en endeløs debatt, later det til. ;)

Quentin Tarantino bedriver "sjangerhyllester". Noen vil si at dette er en god ting, og at resultatet er god underholdning. Andre, spesielt fans av de sjangrene som kopieres / "hylles", syns at QT er en tyv helt uten egne ideer. Jeg har ikke særlige problemer med å forstå noen av synspunktene og befinner meg et sted midt i mellom. Men, etter å ha sett en del av bakgrunnsmaterialet for Kill Bill, må jeg innrømme at noe av min respekt for mannens arbeid er… redusert. De to filmene blir med denne bakgrunn helt fantasiløse. Reservoir Dogs, som var temaet her, er imidlertid en ganske frekk og original greie. Noen av aspektene i denne kopierte han så fra seg selv og brukte i den mer polerte Pulp Fiction. De største kritikerne av QT mener jo faktisk at det er Jackie Brown som er hans beste.

Legg til kommentar

Om «Andersson Online»

Dette er Espen Anderssons lekeplass på Internett. Jeg studerer webkommunikasjon på NITH Oslo og arbeider deltid som systemutvikler for NordkappNett AS og webutvikler for Nexus Consulting AS. Bloggens hovedfokus er rettet mot kultur- og teknologirelaterte temaer, med hyppige avstikkere innom musikken og journalistikkens verden.