Hancock (2008)

«Hancock (2008)» — et slanguttrykk for «signatur» i USA av historiske årsaker, er samtidig en av årets store sommerfilmer fra «The Kingdom (2007)»-regissør Peter Berg. Men, i motsetning til fjorårets populære og knalltøffe Will Smith-film «I Am Legend» (som skal sies å ha vokst på meg i ettertid), fungerer dette dessverre ikke så godt. Vi kommer tross alt for å bli underholdt, så forsøkene på å gi karakterene dybde er ikke helt heldig, i hvert fall ikke i den formen det forsøkes gjøres i filmen.

Den første timen består i all hovedsak av svært effektiv underholdning: Humoren treffer som en velplassert uppercut, uvitenheten om hva som egentlig ligger bak superkreftene er heldig og pirrende. Ikke minst er det varierte actionsekvenser — den ene mer prosessorkrevende enn den forrige, som verken er for lange eller som lukter brifing lang vei. OK, det lukter jo egentlig brifing lang vei, men det er greit, for det er halsbrekkende stunts vi serveres, krydret med ubetalelige ansiktsuttrykk og freshe vendinger. Og Will Smith. Shit, han er veltrent.

Men så stanser det. Humoren ebber ut, og flere hardtprøvende forsøk blir bare liggende i lufta og skriker etter respons. Latteren uteblir. Et stemningsskifte er nærliggende. Uvissheten blir et problem. Og hva skjer?

Vi får forklaringer servert gjennom uungåelige og klisjéfylte scener.

«Hancock» kan med andre ord plasseres i en ganske full bås med underholdende actionfilmer som leker med både effekter og seeren, uten å utmerke seg positivt på noen spesielle områder. Opplagte svakheter til tross, dette slukes lett med litt popcorn i en fullsatt kinosal. Å se denne alene, derimot, er neppe like spennende.

Vurdering: