Internet Explorer 8, Firefox 3 og Opera 9.5

Nettleserkrigen er aktuell som aldri før. I disse dager skrives det mye om Internet Explorer 8 som er på vei (Martin Bekkelund: Internet Explorer 8, bza.no: Microsoft Internet Explorer 8), samtidig som Mozilla Firefox 3 nok ikke er så langt unna å nå endelig utgave. I skyggene lusker også Opera Software som stadig nærmer seg lansering av sitt nyeste barn på desktopfronten, versjon 9.5, som utvilsomt vil være mer oppmerksomhet verdig enn den kommer til å bli tildelt, kjenner jeg mediene rett. Felles er naturligvis at de nye utgavene er forbedret, men forbedret basert på hvilke kriterier, og hva kan vi egentlig vente oss?

Internet Explorer 8, Firefox 4 og Opera 9.5

Bakgrunnsinformasjon

Det er interessant å merke seg at utviklingen av Internet Explorer 8 følger tett i versjon 7s spor (lansert høsten 2006), som da den kom var en svært etterlengtet og påtrengt oppgradering av versjon 6, lansert høsten 2001. Dessuten: Hadde det ikke vært for konkurrentenes stadig økende brukermasse, ville Microsoft neppe lagt nevneverdige ressurser i videre utvikling av den mest dominante nettleseren på markedet. At versjon 8 nå følger tett etter 7, tyder nok mer enn noe annet på at Microsoft har innsett at trusselen fra de alternative nettleserne er mer reell enn de antakelig fryktet, og at også de må både se og tenke alternativt framover.

Mozilla Firefox og Opera, på den andre siden, er kvalitetsmessig titalls hestehoder foran Internet Explorer når det kommer til brukervennlighet, tilpasningsmuligheter, sikkerhet og standardkompatibilitet, og nyter begge godt av den stadig økende mediadekningen de tildeles. Deres oppgave består først og fremst i å komme opp med innovativ funksjonalitet og ytterligere forbedringer på områder de allerede er gode i, samtidig som markedsføringen må være svært god for å få gjennomslag hos de konservative. Et eksempel kan være forbedret historikksøk, samt forbedringer relatert til automatisk logging og organisering av data.

Sikkerhetsforbedringer

Det vil bli sikkerhetsforbedringer, og da snakker vi ikke bare om tettede sikkerhetshull, men også funksjonalitet utformet nettleserutviklerne imellom i et forsøk på å skape globale retningslinjer for f.eks. hvordan sikre nettsider skal valideres og verifiseres. Fremtiden vil f.eks. bringe grønne adresselinjer når du besøker en sikker nettside som ikke bare utgir seg for å være sikker, men som også er bekreftet å være det. Internet Explorer 8 vil også med høy sannsynliget introduserer fremheving av domenenavnet i adressefeltet, slik som bildet under illustrerer. Jeg liker ideen, som helt sikkert vil virke bevisstgjørende for mange, selv om sikre nettsiders favicon (favorites icon) som ikke er gjennomsiktige nå vil lide ekstra om de ikke er gjort gjennomsiktige.

Spørsmålet er selvfølgelig om folk flest (som jo er målgruppen) vil se nytteverdien i endringen.

Den grønne bakgrunnsfargen i adressefeltet indikerer en verifisert sikker nettside

Standardkompatibilitet

Mye er blitt skrevet om Internet Explorer 8 sine mange moduser, med andre ord hvordan siders kode tolkes av nettleserens motor, og som i bunn og grunn er avgjørende for hvordan brukerne vil oppleve (les: se) nettsiden. Hovedproblematikken er egentlig ikke om Microsoft ønsker å støtte W3Cs standarder eller ei, men hvorvidt dette vil ha en avgjørende effekt for brukerne av versjon 8. Problemet er at mange nettsider nå har nettleserspesifikk kode, nettopp på grunn av IEs mange feil i tidligere utgaver, og som nå vil ha en motsatt virkning når bugsene er fikset og Internet Explorer 8 serveres lappverkkode som de tidligere var avhengige av.

Microsoft får med andre ord gjennomgå for sin slappe holdning under utviklingen av de tidligere versjonene, og ruger på et problem som er umulig å løse og samtidig tilfredsstille alle brukergrupper.

Utfordringene

Internet Explorer 8: Microsofts største utfordring i utviklingen av Internet Explorer 8 er problemene de selv har skapt ved å utsette støtten for bl.a. W3Cs åpne standarder og de mange alternative løsningene på f.eks. padding-bruken på nettsider. Før eller senere må de rydde opp i dette, og bryte med sin egen kompatibilitet i eldre utgaver. Samtidig er den tette integreringen mot operativsystemet roten til mange problemer, og noe de forhåpentligvis vil klare å gjøre noe med i årene som kommer. Dette gjør ikke bare nettleseren langt mer sårbar for sikkerhetshull i operativsystemet; man vil f.eks. aldri kunne gjøre inntog på alternative plattformer med en felles kodekjerne når man er avhengig av store deler av sitt eget operativsystem for å fungere skikkelig …

Firefox 3: Mozilla har kommet langt med Firefox, men virker ironisk nok å ta en stadig tydeligere retning i utviklingen som de selv lenge er vært skeptiske til: Nye funksjoner. Drittkastingen mellom Mozilla og Opera er lenge vært et hett tema, og fanboys av begge nettlesere har kritisert motparten for det som har vært deres særtrekk: tilhengere av Firefox har omtalt Opera som bloated software (programvare med unødig mye funksjonalitet), mens Opera-brukerne har hånet Firefox for sin manglende funksjonalitet og spørsmål relatert til sikkerhet omkring støtten for tredjepartsutvidelser, samtidig som Mozilla stadig implementerer funksjoner Opera har hatt i årevis under alternative navn. Mozilla må finne en gyllen middelvei som tilfredsstiller ønskene til de allerede eksisterende brukerne, samtidig som de klarer å komme opp med funksjonalitet som tiltrekker nye brukere med en ryddig og ikke-aggressiv fremtoning som ikke skriker test meg.

Opera 9.5: Nettsider benytter seg av nettleserspesifikk kode som aldri før, og gir ofte snodige effekter i Opera, bevisst eller ei. Opera Software utvikler stadig nye løsninger for å omgå sperrer og elendig kodede løsninger, men kampen om et fritt og åpent Internett fullt bruktbar for alle, uavhengig av nettleser og plattform, er nok fortsatt mange år unna. Likevel er arbeidet de gjør uvurderlig, og noe alle nyter godt av – spesielt i det lange løp. Presentasjonen av funksjoner innad i nettleseren er heller ikke optimal, og selv om mye er blitt gjort de senere årene, er det fortsatt rom for forbedringer som vil gi et langt mindre bloated førsteinntrykk.

Fokusområdene

  • Opera 9.5
    • ytelse
    • nettsidekompatibilitet
    • tilgjengelighet
    • operativsystemintegrering
    • e-post
  • Firefox 3
    • sikkerhet
    • ytelse
    • stabilitet
    • nettsidekompatibilitet
    • minnebruk
  • Internet Explorer 8
    • brukervennlighet
    • sikkerhet
    • standardstøtte

Men noen snarlig vinner må vi nok vente lenge med å se. Jeg tror utviklingen vil fortsette som den har gjort de siste årene i mange år, men hvor de alternative nettleserne vil kapre stadig nye brukere. Viktigheten av åpne standarder og teknologier vil nok også fremmes ytterligere.

    RSS Kommentarer (3)

    # – av Petter – 16. mars 2008

    Sikkerthetsforbedringene i IE vil nok folk flest ikke skjønne behovet for. Dessverre. Forøvrig synes jeg absolutt kritikken av IE er på sin plass.

    # – av radiohode – 16. mars 2008

    Jeg må bare ta hatten av for en svært lærerik gjennomgang. Dette ga mye mening, selv for en ikke-teknokrat som meg selv. :-)

    # – av Espen Andersson – 16. mars 2008

    radiohode: Takk for det! Er fort gjort å formulere seg enten overtydelig eller bare benytte seg av merkelige, tekniske termer som kun spesielt interessert har hørt om, så er godt å høre at jeg klarte å finne en gyllen middelvei for en gangs skyld :-)

    

    Legg til kommentar


    — Ingen HTML
    — [em], [b], [u]
    — [quote], [quote=navn]
    — [url], [url=]

     
     
    Grunnet omfattende spamangep må førstegangskommentatorer godkjennes manuelt. Vennligst ikke lagre samme kommentaren flere ganger om den ikke vises umiddelbart.