It Happened One Night (1934)

By Espen Andersson — 1. October 2006 04:14 — categorized in Film- og musikkanmeldelser — 0 comments

Tidligere forsøk på å like eldgamle komedier har feilet miserabelt og jeg måtte for noen måneder siden skuffet innse at Stanley Kubricks klassikerstemplede svarte komedie med navn «Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb» fra 1964 overhodet ikke var en film for meg, til tross for at jeg finner «Gentlemen, you can't fight in here! This is the War Room»-sitatet ustyrtelig morsomt. «It Happened One Night», derimot …

Frank Capras «It Happened One Night» blir omtalt som den første av en rekke «Screwball comedy»-filmer som regjerte fra midten av 30-tallet med filmer som «Twentieth Century» og «My Man Godfrey» og frem til 1944 og «Arsenic and Old Lace», nok en gang laget av Frank Capra. Definisjonen på slike filmer er ikke helt avklart, men enkelte har foreslått «a sex comedy without the sex».

Mitt første møte med hovedrolleinnhaver Clark Gable fant sted for noen måneder siden da NRK sendte «Mutiny on the Bounty» fra 1935. Noen uker senere så jeg den fire år yngre, men mektige «Gone with the Wind». «It Happened One Night» er likevel hans beste og er rett og slett en maktpresentasjon fra Gables side som den arrogante arbeidsløse journalisten Peter Warne. Ellie Andrews er Warnes rake motsetning som den bortskjemte datteren av millionærfaren Alexander Andrews. Og det er nettopp motsetningene som danner grunnlag for de mange morsomme situasjonene de vikler seg selv inn i, samtidig som det også er med på å forsterke en av de viktigste kjennetegnene ved «screwball»-komedier:

Romantic elements depicting a couple who were at once opposites but destined to complement each other. This element provided the dramatic tension to the audience who knew that the pair would eventually admit that the two of them were meant for one another, but wondered how this would come about and under what circumstances.

Dette er en av de beste filmene jeg har sett og jeg skulle likt å gi den full pott. Det kan jeg dessverre ikke, hovedsaklig grunnet Claudette Colberts tidvis irriterende overspilling, men dette kommer likevel i skyggen av de positive sidene: Ikke bare er humoren tidløs, men skuespillet er også generelt meget bra og bildet er upåklagelig tatt alderen i betraktning.

Vurdering: 8/10

RSS Comments (0)



Write Comment

Due to serious spam attacks, first time commentators need to be approved manually. Please don't add your comment twice if it doesn't appear immediately.