Kobler til...

Jeg hadde en aldri så liten tentamen i begynnelsen av uka med det fantastiske temaet «kommunikasjon» – noe som med andre ord bør passe meg ganske bra. Oppgaven ba oss skrive en tekst – artikkel om du vil – om kommunikasjon, utviklingen vi har stått ovenfor den senere tiden og hvilke konsekvenser dette har for den gjennomsnittlige nordmann, både positivt og negativt. Ingen spesielt vanskelig oppgave som for så vidt gjør seg godt som et blogginnlegg. Det bør også nevnes at teksten fikk et aldri så lite kåseripreg over seg – hvorvidt det er en god ting får være opp til andre å avgjøre.

Kobler til…

Vi lever i en stadig mer digitalisert hverdag som for hver dag utvikler seg til å bli mer komplisert, avansert, omfattende, tilgjengelig og ikke minst spennende. Fra sort/hvitt-TV-er til farge-TV-er og nå siste nytt – HD-TV-er som tilbyr mye bedre bildekvalitet enn hva vi tidligere har sett. Kommunikasjon har på alle måter blitt enklere. Vi trenger ikke lenger vente i kø for å kunne ta en telefon og vi trenger ikke bla opp i et leksikon om vi er på jakt etter informasjon om Henrik Ibsens verker. Vi er kun noen få tastetrykk unna. Velkommen til det 21. århundre.

”Alt var bedre før”! Vi kjenner nok alle til dette uttrykket. Jeg benytter det ofte selv, faktisk, men da dreier det seg om temaer som musikk og film. Uttrykket er nok likevel døende når vi ser på hvilke nye teknologier vi har ønsket velkommen de senere tiårene og hvilke muligheter disse bringer med seg.

SMS. Hæ, sier de eldre? SM…S? Det er ikke mange år siden SMS var fremmed for Ola Nordmann og kabel-TV kun var en våt drøm for TV-glade menn over 40 år med pondusen i god behold. For forskjellene er enorme. Nåtidens TV-utvalg og bildekvalitet var utenkelig for 10-15 år tilbake. Det som er nytt i dag kan være gammelt i morgen. Men oppe i alt det positive med den teknologiske utviklingen finner vi også de mer mørke sidene som de færreste av oss ofrer en tanke.

Datamaskinen må kunne sies å være et uhyre når det gjelder å dyrke det usosiale i oss. Mange sitter klistret til maskinen dag og natt uten å være i kontakt med omverdenen. Ja, om vi ser bort i fra å ”chatte” med folk på ulike kanaler på Internett, selvsagt. For nettopp dette er situasjonen for stadig flere. Mulighetene, de enorme mengdene informasjon og ikke minst alt som er å utforske – ja, hvordan skal vi klare oss uten? For når vi først har tilgang på det, er det veldig vanskelig å gi slipp. Litt sånn som med penger med andre ord.

Internett er også interessant for de fleste av oss. Her kan vi søke opp all verdens informasjon og få opp tusenvis av relevante treff på et drøyt sekund. Alt sammen er gratis og ligger fritt tilgjengelig for de som er interessert. Likevel er det et ganske opplagt problem ved dette. Internett er fritt og åpent for alle. Sensur er nærmest et fremmedord og det finnes ingen former for begrensinger eller sperrer for hva man kan gjøre offentlig tilgjengelig. Dette åpner selvfølgelig for interessante og opphetede diskusjoner hvor det oser av subjektivitet, men det er også fritt spillerom for kriminalitet, terrorisme, pedofili og andre mindre ønskede aktiviteter.

Internett er et fantastisk medium for oss alle hvor både negative og positive temaer kan diskuteres og planlegges ned til den minste detalj. Det er for eksempel ikke lenge siden vi kunne lese at en toppolitiker i USA var medvirkende til et mistenkelig dødsfall på 70-tallet. Selvfølgelig var dette bare tull, men det var likevel et resultat av at det mest brukte informasjonsoppslaget på Internett, Wikipedia, er åpen for alle og at folk over hele verden kan gå inn og redigere det som står av informasjon – når som helst, hvor som helst og uten grunn. Sistnevnte var årsaken her.

Parallelt med den stadig økende bruken av Internett kommer det å være kildekritisk inn som en viktig brikke. Man kan ikke ta alt for god fisk – da vil man sannsynligvis sitte igjen med en tekst som sier at asfalt er en blanding av spekesild og lakris og at Jens Stoltenberg for tiden jobber som reporter for TV2 i Russland.

Farene ved elektroniske apparater er heller ikke fullstedig kartlagt. Vi har f.eks. hørt at mobiltelefoner gir fra seg farlige stråler, men det er likevel snakk om minimale mengder som er uskadelige for de fleste av oss. Likevel er det grunn til å vekke bekymring da vi ennå ikke vet konsekvensene av dette før det er gått mange tiår. For alt vi vet kan mobiltelefoner føre til en kraftig økning av krefttilfeller. Vi har allerede hørt teoriene – vi må bare vente på konklusjonene. Problemet er at de færreste tenker noe over dette før det kanskje er for sent og de selv er blitt rammet.

Det er også en betydelig andel her til lands som enten har vært eller kommer til å bli sykemeldt på grunn av ryggproblemer. Datamaskinen kan ikke sies å være en positiv oppfinnelse sånn sett. Som kjent bruker stadig flere datamaskinen til det det måtte være godt for og sitter ofte feil. Å sitte litt feil over tid kan fort føre til rygg- og skulderskade utover det som er vanlig. Men dette kan selvfølgelig følges opp med en e-post til legen via Internett…

Men det skal sies at de fleste av oss sikkert er villige til å kutte et par år ned på levetiden for å kunne ta del i det stadig økende antallet teknologiske nyvinninger og de nye og forbedrede måtene å kommunisere på. En verden uten iPod, flat- og kabel-TV, mobiltelefon og datamaskin er for de fleste av oss ganske utenkelig nå for tiden. Behovet eller trangen vil neppe bli mindre når man kan følge naboens bevegelser fra kjøkken til bad via en 52" flat-TV i stua eller når man kan klippe gresset ved å skrive inn ønsket lengde på en datamaskin koblet til plenen ute i hagen…