La meg fortelle deg en ting …

Denne posten forteller en historie med lykkelig utgang hvor historien tar plass over to dager. Du tror det neppe etter å ha lest det og visdomsordene om at en ulykke sjeldent kommer alene kommer her til sin rett. Mine bekjentskaper med Linux må så langt kunne sammenlignes med de erfaringene Titantic rakk å få med isfjell - det kunne ikke gått verre.

I det store og hele er de siste to dagenes erfaringer egentlig så usannsynlig preget av uflaks og tilfeldigheter som går i mot meg at det vipper over mot det tragiske.

Det hele startet torsdag formiddag. The Bee Gees holdt en hjemmekonsert for meg på maskinen med mesterverker som «Stayin Alive'» og «You Win Again». Uken så ut til å gå mot en fin slutt og det var snart helg. Kunne det bli bedre?

Jeg vendte brått blikket mot CD-hyllen min og så at det stod fem ubrukte Ubuntu-CD-er i hyllen som jeg mottok i posten noen uker tilbake. I og med at jeg hadde en ledig partisjon på hoveddisken min på 50gb, tenkte jeg at det kunne være på sin plass å ta en titt på dette operativsystemet som mange har skiftet til den senere tid.

OK. Inn med CD, restarte maskin, sette opp maskinen til å starte på CD-rommen og så var vi i gang. Tøft. Det så jo ut til å gå fint. Installasjonsprogrammet dukket opp på skjermen og jeg valgte manuell partisjonering. Jeg fikk opp mine to partisjoner på henholdsvis 150gb og 50gb. Den største partisjonen hadde Windows XP installert og den andre var klar til bruk. Begge var formatert til NTFS. Den ubrukte partisjonen på 50gb ble valgt og jeg gikk så tilbake til forrige meny. Og der gikk strømmen i strøket vårt.

Litt etter kom strømmen tilbake og jeg ønsket å ta en rask tur innom Windows XP-installasjonen for å sjekke innboksen før jeg fortsatte med Ubuntu-installasjonen. Men den gang ei.

Jeg fikk raske flashback til forrige gang harddisken slo seg vrang og kom til å tenke på hvilket helvete jeg nå muligens måtte igjennom for å berge de mange musikkfilene jeg hadde liggende på C:-disken sammen med diverse andre halvviktige filer.

Et raskt søkt på Google tilsa at dette var et minimalt problem. Lett å fikse, selvfølgelig, for det er bare å koble ut harddisken og koble den til igjen. Etter mange rare forsøk på å fikse problemet innså jeg at dette kunne bli verre enn jeg hadde forstilt meg.

Jeg logget meg inn på den raske nabomaskinen som hyler etter en maskinvareoppgradering og kom meg omsider på nett. Side opp og side ned - ikke noen aktuelle løsninger for mitt vedkommende.

Jeg hentet oppstartsdisketten jeg hadde liggende fra Windows 95-tiden og dyttet den inn i maskinen. Den alltid like interessante knaselyden fra maskinen satte i gang så fort disketten ble oppdaget og etter litt kunne jeg boltre meg fritt på harddisken. Jeg navigerte meg bl.a. inn i musikkmappen min under «Mine dokumenter» og ble halvveis lettet da jeg oppdaget at alle filene fortsatt eksisterte på harddisken.

Etter å ha skrevet en frustrasjonspost på Norsk Webforum i håp om at en eller annen mer smart person enn meg skulle komme opp med en løsning på problemet mitt, innså jeg at kanskje 2 års arbeid med organisering og oppdatering av musikkbiblioteket mitt kanskje var tapt.

Jeg fant frem Windows-CD-en, satte den inn i CD-spilleren og installasjons-/reperasjons-/formaterings-veilledningen (stryk de som ikke passer) kom opp. Etter mye frem og tilbake forsøkte jeg ulike kommandoer som lå klare til bruk. Dette innebar bl.a. «fixboot» og «fixmbr». Førstnevnte kom med følgende hyggelige tilbakemelding:

«fixmbr»-funksjonen var i det minste litt mer hyggelig og så til å fungere (les: ingen feilmelding). En restarte avkreftet dog dette da samme feilmelding kom opp. «chkdsk» indikerte ingen feil på maskinen.

Så hva gjør man når filene ligger på maskinen, men man ikke kommer inn? Man forsøker rett og slett å installere Windows XP over den allerede eksisterende installasjonen uten å formatere disken. Dette skal i utgangspunktet ikke fjerne de allerede eksisterende filene, så jeg øynet et håp.

Digresjon: Når det kommer til musikk og backup, så har jeg en iPod som sist ble oppdatert en gang i slutten av november. Men mye har skjedd siden den tid. Mer om dette litt senere.

OK. Inn med nok en CD, denne gang Windows XP. Jeg installerer smått motvillig XP inn på C:-disken og alt går som smurt. I og med at mitt forrige brukernavn var «Espen Andersson», tok jeg i bruk «Espen Andersson2» denne gangen for å unngå problemer - noe jeg allerede hadde nok av.

Omstart, omstart, drivere er på plass. Jeg klikker meg inn på «Min datamaskin», «C:», «Documents and Settings» og der lå den gamle profilmappen min.

Men, neida! Ikke snakk om å være litt hjelpsom. Jeg var jo logget inn som «Espen Andersson2» og hadde derfor ikke tilgang til «Espen Andersson» sine dokumenterer. Auda. Et skår i gleden. Jeg forsøkte å logge ut fra den nåværende profilen, men det viste seg selvfølgelig at jeg ikke kom meg inn på den gamle profilen. Årsak? Tja, det er et godt spørsmål. Jeg antar at det enten var fordi passordet var blitt byttet ut av Windows (ikke spør hvorfor), dokumentene var blitt skadet eller at Windows ikke likte meg. Jeg antar at sistnevnte var årsaken.

Tenke, tenke, tenke. De fleste dokumentene på maskinen var ikke dødsviktige i og med at jeg har det meste av dokumenter lastet opp på serverne mine. Musikken var dog veldig viktig, og jeg var nærmest villig til å drepe for å få de tilbake.

Det var da jeg kom til å tenke på at jeg testet backupsystemet som er innebygd i Windows XP noen måneder tilbake. Jeg fant denne filen på 6GB og åpnet den opp for å pakke ut alle filene. Det fungerte selvfølgelig ikke, fordi jeg ikke var innlogget som den brukeren jeg var da jeg tok backup. Da var jeg like langt.

Som tidligere nevnt har jeg en iPod som er forholdsvis oppdatert i forhold til biblioteket på maskinen. Men det å kunne flytte musikk fra iPoden og til maskinen er egentlig ikke mulig, takket være Apples tanker om at det ikke skal være mulig. Jeg kom til å tenke på en guide jeg hadde lest om hvordan man kunne finne frem til filene på iPoden og kopiere disse filene til maskinen hos bloggeren Stian Andreassen - og den lå fremdeles i arkivet.

Men det kom flere problemer. For det første inneholdt ikke iPoden noe om antall ganger jeg hadde spilt alle sangene og vurderingen av sangene var borte. Viktig informasjon, men jeg kunne alltids ordne dette på nytt igjen. Det viktigste var tross alt at filene fortsatt eksisterte og at informasjon som «tittel», «artist», «album» o.l. fortsatt lå lagret som metadata. Og det gjorde det heldigvis.

Dere kan jo selv gjette hvordan filene lå organisert. Her var det ikke snakk om én mappe med alle filene. Neida - her måtte jeg manuelt åpne opp rundt 45 mapper med navn fra henholdsvis 00 til 45 og kopiere over filene. Det enkle er ofte det beste!

Neste problem var dog rett rundt hjørnet. Filnavene var bygget opp med ulike kombinasjoner av fire bokstaver i uppercase og ikke de originale filnavnene hvor navnet på sangen var filtittelen.

Det finnes heldigvis programvareutviklere som ikke er ansatt hos Microsoft og som klarer å lage programmer som fungerer uten problemer. Etter å ha prøvd en rekke ulike «MP3 Tag Editorer» klarte jeg til slutt å omdøpe alle filene automatisk basert på tittelen i metataggene. Endelig! All musikken er reddet!

Så hva er nå egentlig konklusjonen? Forsikre deg om at du jevnlig tar backup - og ikke nok med at du faktisk gjør dette: Sjekk at backupen faktisk fungerer. Det hjelper ikke stort med ikke-fungerende backupfiler.