Espen B. Andersson

Lakeview Terrace (2008)

Lakeview Terrace hadde et av fjoråret mest interessante manus, men feilet dessverre i gjennomføringen.

Når rasisme behandles som tema i film, må det trås varsomt. Ikke bare fordi man risikerer å tråkke noen overkristne karer med Jesus-skjerf på tærne, men fordi det fort kan føles belærende eller som en rett og galt-framstilling av kjente temaer. Dette er nok også en av årsakene til at «Lakeview Terrace (2008)» floppet, for hva kan den egentlig markedsføres som? En thriller? Et samfunnskritisk drama? En mørk komedie med seriøse undertråder? Klin gale naboer som stadig mister vettet og hemninger på sine eldre dager er forståelig nok ikke spesielt enkelt å selge i disse tider hvor alt er gjort bedre tidligere.

I filmens åpningsminutter møter vi Chris (Patrick Wilson) og Lisa Mattson (Kerry Washington). De er nygifte, og har nettopp flyttet inn i et tilsynelatende trivelig nabolag i California. Som nærmeste nabo finner vi den robuste og i overkant harde politimannen Abel Turner (Samuel L. Jackson). Han har et øye for alt og alle, og er nabolagets våker på godt og vondt. Flombelysning utenfor huset, godt bevæpnet og med kontakter blant lovens lange arm er alle faktorer som skulle vippe i fordel nabolagets sikkerhet. Men den gang ei. Turner har lite til overs for Mattson-ekteparet, og gjør alt for å lage kvalm og uro innenfor husets fire vegger. Og det klarer han med bravur. Som mangeårig politimann er det tydelig at Turner vet hvilke knapper han skal trykke for å framprovosere de mest defensive og skjemmende sidene i sine medborgere.

Filmen spinner rundt de to husstandenes kamp mot hverandre, med mange fine scener og framstillinger. Jackson driver ene og alene filmen dit han vil, mens Washington gjør en grei jobb som frustrert hustru. Wilson, derimot, er stiv som en tømmerstokk og likner virkelig ikke seg selv og innsatsen han la ned i f.eks. «Little Children (2006)». Spesielt stor interesse for filmen virker det dessverre ikke som han har, i hvert fall. Men det er heldigvis aldri spesielt ødeleggende for filmen, og det er mange lag med både underholdning og god filmskapning å spotte underveis. Man vil f.eks. kunne se Turner som en karikatur av det overvåkende samfunnet vi stadig lever i, et handlekraftig drama med sitt kritiske blikk på fordommer. Eller rett og slett bare en thriller; det kommer helt an på hvilke forventninger du har, og ikke minst om du er åpen for noe annerledes. Dessverre er avslutningen både påtatt og så overdreven at den ødelegger helheten.

Er du med andre ord åpen for en allsidig film som kan falle i smak på flere plan, men som kanskje mangler det lille ekstra for å nå helt opp, kan det være verdt å gi «Lakeview Terrace» en sjanse. Det finnes tross alt nok av elementer å la seg fenge av her, og Jackson i seg selv er som vanlig et trekkplaster.