Espen B. Andersson

Mine faste julefilmer

(Denne posten er tidligere publisert den 11. desember 2007 og 7. desember 2009, men er nå republisert for tredje år på rad. Hvorfor? Jeg får usedvanlig mange treff fra søkemotorer etter anbefalte julefilmer :-)

Det er ikke til å komme utenom at jula er over oss. Og siden jula ofte assosieres med film, hva er vel da mer naturlig enn en gjennomgang av filmene som alltid er sikret visning i det anderssonske hjem rundt juletider?

Først ut er – klassisk nok, vil nok noen hevde – «Die Hard (1988)». Forruten å være den beste filmen i det som foreløpig er en kvadrologi om politimannen John McClane som alltid er på feil sted til feil tid, er dette fortsatt – nesten 20 år etter lansering – en av de beste rene, amerikanske actionfilmene som er laget.

Videre følger «Die Hard 2», som jeg fortsatt mener er veldig undervurdert. Det den evt. taper på hullete plot tar den igjen på skyhøy underholdningsfaktor, herlige actionscener og en alltid opplagt Bruce Willis i hovedrollen. Det er egentlig vanskelig ikke å like denne.

Jeg har vokst opp med «Home Alone»-filmene, og liker de fortsatt godt, hvor den første filmen utvilsomt er den mest severdige. Mangel på gladvold er det heller ikke. Jeg tør vel påstå at dette er en film for alle generasjoner, og vil nok bli stående som en av de mest klassiske komediene fra 90-tallet – om den ikke gjør det allerede?

Ingen filmliste uten at James Stewart er representert, ser det ut til. På denne lista finner vi Frank Capras fin-fine «It's a Wonderful Life (1946)», en tidløs klassiker av og med to av filmhistoriens største giganter. Man trenger ikke enorme budsjetter og masse blod for å lage gode filmer, det er i hvert fall helt sikkert.

Henry Selicks «The Nightmare Before Christmas (1993)» er en feiende flott animasjonsfilm, som siden jeg så den første gang på ungdomsskolen har fascinert meg like mye hver gang jeg har sett den. Dette må kunne sies å være et skoleeksempel på hvordan man skal kapre seerens interesse med enestående animasjon, uten at det tar overhånd og fokuset vekk fra historien.

«Christmas Vacation (1989)». He-he-he. Bare tanken på familien Griswold og familiefaren Clarks evige pågangsmot og ønske om én vellykket familieferie (eller -feiring) får meg alene i godt humør. I «Christmas Vacation» er julestemningen skyhøy og den ene herlige scenen sloss med den forrige om å være mest morsom. Dette er den ultimate julefilmen, og kan vanskelig overgås.

Hvordan ser din liste ut?