Når enkeltpersoners meninger ikke holder mål
Filmkritikere drept og latterliggjort, skriver Dagbladet i dag. Sakens utgangspunkt er Los Angeles Times' «Critics' voices become a whisper» av Patrick Goldstein. Sakens kjerne er at amerikanske medier i løpet av året har slaktet flere kommende publikumssuksesser og det spekuleres i om filmkritikernes storhetstid er over. Når filmkritikere hadde sin storhetstid er meg ukjent, men det er likevel ikke en overraskende utvikling vi står ovenfor.
Delte meninger: Miami Vice hadde nylig premiere og ble godt mottatt her til lands med terningkast 5 i både Dagbladet og VG, som beskrev filmen som stilsikker og velregissert action. Selv opplevde jeg filmen som en halvveis vellykket modernisering av sitt utgangspunkt fra 80-tallet og beskrev den som langdryg og ufokusert, hvilket igjen understreker hvor delte meninger folk ofte har.
Først av alt kan det vanskelig sies at filmkritikere ansatt av ulike publikasjoner representerer den gjennomsnittlige filmtitter. Filmkritikere har som oftest dypgående informasjon og innsikt i filmhistorie, regi og sannsynligvis sett mange hundre, om ikke tusen filmer flere enn hva de fleste andre har. De får på mange måter et helt annet utgangspunkt, de trekker lettere paralleller og likhetstrekk med andre filmer og kan fort finne på å trekke en karakter eller to fordi filmen er fylt med klisjeer. Som anmelder har sett i en eller annen komedie fra 40-tallet. Men folk flest? De vil finne det hele tatt ustyrtelig morsomt — de har tross alt ikke sett noe slikt før.
Det er vel heller ikke noe nytt at filmkritikere får kjeft og titt og ofte blir anklaget for å både være kjøpt og betalte og ignorante. Selv har jeg aldri brydd meg stort om hva filmkritikerne sier her til lands; slike vurderinger blir rett og slett for subjektive for meg og det er ikke sjeldent jeg er fryktelig uenig med f.eks. hva Dagbaldet skriver. Og det er nettopp her mitt andre poeng kommer inn. Nettsteder som IMDb — The Internet Movie Database — med nærmere 40 millioner besøkende gir meg et langt mer respektivt overblikk over hva folk flest synes om filmen. Der kan man eksempelvis gruppere alle stemmer og se om menn eller kvinner rangerer filmen høyest, hvilken målgruppe som treffes best eller om europeere liker filmen bedre enn amerikanere. Det er dette som er fremtiden for filmvurderinger.
Som det så fint står i originalartikkelen:
With a sly, leering note of triumph, the narrator intones: "Unfortunately for them, we just made 'Number Two'."
Nei, lenge leve demokratiske filmkolonner i fremtidens publikasjoner hvor leserne har makten …
Amen.