Nixon (1995)
Jeg er en blodhund etter Oliver Stones filmer, og liker nært alt han har regissert bedre enn gjennomsnittet. Filmer som «Platoon (1986)», «Wall Street (1987)» og «JFK (1991)» er alle personlige favoritter, som alle klarer å skille seg ut i gjenbrukssjangre. Dessverre er Stones «Nixon (1995)» lite annet enn et tregt dypdykk inn i livet til en av USAs mest fremtredende presidenter, Richard Milhous Nixon (1913-94). For med en spilletid på over tre timer, blir det imponerende detaljerte innsynet filmen presenterer sin egen fiende. Det blir enorme mengder med klipp, taler, diskusjoner og personligheter å forholde seg til, men effekten uteblir. Men ikke for det, minuttene går raskt unna og Stone makter å krydre et ellers veldig tungt tema, men dette føles verken som filmobligatorisk materiale for folk flest, ei heller en film som varmt kan anbefales på generelt grunnlag.
