No Country for Old Men (2007)

Jeg velger å starte denne omtalen med å lange ut om mitt noe lunkne forhold til Coen-brødrenes filmer. Ikke nødvendigvis fordi jeg synes de lager så dårlige filmer at de fortjener hets og uthenging i offentlige rom, men fordi de har en tendens til å komme opp med svært innviklede og kompliserte produksjoner som ikke fenger alle på samme måte. Jeg personlig lar meg svært sjeldent engasjere av sånt, og treffes derfor ikke av alle filmene de har laget.

Jeg velger også å gjøre dette fordi det forhåpentligvis vil gi en viss pekepinn på hvor i terrenget «No Country for Old Men (2007)» kan plasseres (en oppgave som forøvrig virker håpløs, da den ikke likner på noe annet jeg kan huske å ha sett). Jeg led meg til orientering igjennom titler som «Miller's Crossing (1990)», «Barton Fink (1991)» og «O Brother, Where Art Thou? (2000)», men lot meg derimot sjarmere av «Fargo (1996)» og «The Big Lebowski (1998)», og jeg ble svært positivt overrasket over «The Man Who Wasn't There (2001)» da jeg så den tidligere i år.

Man kan alltid rose Coen-brødrene for deres stilsikre regi og den unike evnen de har opparbeidet seg til å krydre filmene med sprø, men livlige og lett likandes karakterer, uten at vi egentlig har noe til felles med de, men i blant er selv ikke dette tilstrekkelig …

Nå befinner vi oss på grensen mellom Texas og Mexico. Llewellyn Moss (Josh Brolin) nærmest snubler over restene av en mislykket dophandel ved en tilfeldighet når han er på jakt. Midt imellom en serie med lik finner han veske med en god slump penger. Han faller for fristelsen til å stikke av med pengene og blir selv jaktofferet når han får en regelrett gal mann som ikke holder tilbake på arbeidsmetodene for å få pengene tilbake i hælene. Og her er det duket for mange gode og absurde scener du aldri har sett eller tenkt på tidligere.

Nå kan det godt hende du sier at dette høres ut som handlingsreferatet til en hvilken som helst amerikansk actionfilm, og det har du kanskje rett i.

Men tro meg, framstillingen og karakterene er ikke i nærheten av noe du har sett tidligere. Resultatet blir en katt-og-mus-lek av en uvanlig karakter, uten at vi får noen nevneverdige frampek underveis i filmen. Vil drapsmaskinen få igjen pengene? Det vet vi ingenting om. Alt vi får inntrykk av er at det er en dårlig dag for samtlige personer involvert i filmen, og at de fleste antakelig skulle ønske de sov videre den morgenen. Stemningen tatt i betraktning kan det virke naturlig å si at pengene vil komme til rette, men det ville jo vært en altfor primitiv løsning. Det er tross alt Coen-brødrene som styrer spakene.

Historiefortellingen varierer, og vi følger ikke alltid de samme personene. Hovedfokuset er på Llewelyn Moss og mannen rett bak ham, Anton Chigurh (Javier Bardem). Vi serveres også scener med den aldrende politimannen Ed Tom Bell (Tommy Lee Jones) som virker å ta livet ganske så med ro, hovedsaklig lokalisert rundt ulike bord med mat på tallerkenen. Likevel er filmens sterkeste side at den røde linjen hele tiden er klar, og selv om man (som forventet) serveres noen mer eller mindre kryptiske scener underveis, bidrar ikke disse nevneverdig til å ødelegge nattesøvnen.

Det er nettopp det jeg liker så godt med «No Country for Old Men». Handlingen forsøkes ikke gjøres så mye mer komplisert eller innviklet enn den egentlig er, og gir oss en historie fortalt rett fram, dog med noen digresjoner. Likevel er det filmens utgangspunkt og kvaliteten på det som gjør at dette er mulig; Cormac McCarthys roman med samme navn fra 2005.

Jeg tror «No Country for Old Men» falt så godt i smak som den gjorde mye på grunn av likhetene med «Fargo». Vi befinner oss f.eks. på et avsidesliggende sted, kriminalitet er sentralt og karakterene er særegne til tusen. Dersom Coen-brødrene velger og klarer å fortsette i denne stilen, er jeg nesten redd jeg kommer til å like deres kommende filmer svært godt, men jeg har nok likevel en liten frykt for at «No Country for Old Men» hører til unntaket og lener seg i overkant mye mot utgangspunktet i form av McCarthys roman.

Vurdering: