One Flew Over the Cuckoo's Nest (1975)

Det ble et hyggelig gjensyn med en av mine favorittfilmer forleden. Milos Formans «One Flew Over the Cuckoo's Nest (1975)» har lenge vært kjent blant folk flest som en knallgod film, og det er ikke uberettiget ros. Ikke bare får Jack Nicholson leke fritt og utføre den ene sprellende scenen etter den andre, han får også vise seg frem som en ypperlig skuespiller. De mange særegne karakterene han omgås er dessuten med på å skape en helt spesiell atmosfære du i løpet av drøye to timer virkelig rekker å bli glad i.

Filmen er basert på Ken Keseys roman med samme navn, og er en sjelden sammensetning av underholdning, samfunnskritikk og pur skuespillerglede. De mange sentrale karakterene er viktige for historien, men virker aldri forstyrrende. Nicholson og Louise Fletcher som henholdsvis Randle P. McMurphy og Mildred Ratched er begge enestående, og er med sine motstridende personligheter og tydelige uoverenskomst en viktig brikke. Legg også merke til Danny DeVito i en liten rolle, men som krydrer filmen og skaper mange brede glis underveis. Mannen er ikke bare morsom – han ser også morsom ut.

Jeg har lenge unngått å omtale «One Flew Over The Cuckoo's Nest» i bloggen. Ord føles fattige når man skal beskrive en film som denne, for den har så mange ulike kvaliteter. Den er sjarmerende, har mange gode skuespillerprestasjoner og har en regi som er like stødig som en murbygning. Til tross for at ryktene skal ha det til at romanen filmen bygger på er enda bedre, er det liten tvil om at dette er en adapsjon av de sjeldne.

Vurdering: