Ratatouille (2007)

I Pixars siste produksjon, «Ratatouille (2007)», følger vi den unge rotta Rémys ville ferd fra en tilfeldig rottetilværelse til livet som stjernekokk i Paris. Rémy blir ved en tilfeldighet ført med kloakkstrømmen og inn til storbyen etter en hasardiøs flukt fra en gal, gammel dame, for kun å oppdage at hans store forbilde, Auguste Gusteau, er død.

Rémy trosser alles fordommer (og ønsker) om at rotter ikke har noe på et kjøkken å gjøre, og i hvert fall ikke i nærheten av menneskemat, og jobber seg etter hvert oppover i gradene ved å veillede den nylig ansatte og klumsete lærlingen Linguini ved å gjemme seg under kokkehatten og styre kroppsbevegelsene ved å trekke ham i håret. De utvikler et godt fungerende samarbeid, men ting går naturligvis ikke upåaktet hen når Rémy overstiger de andre ansatte i grad, til tross for sin klumsete væremåte.

Dersom du trodde «Finding Nemo (2003)» var en visuell lekkerbisken, bør du virkelig glede deg til å se «Ratatouille». Plottet er skrevet på en interessant måte, animasjonene er skremmende realistiske – se bare på de lekre oversiktsbildene av Paris på kveldstid hvor gjenskinn fra vann og de utallige lys skaper en fantastisk atmosfære. Dette er potensielt Pixars beste film til dato, og kommer dessuten med en femminutters kortfilm pre visningen av «Ratatouille», døpt «Lifted (2006)», og er igjen både humoristisk vinklet og visuelt aye-aye-aye.

«Ratatouille» er nær perfekt i sin sjanger, og kan egentlig vanskelig trekkes for noe. Den har friske vendinger og innehar et krydret handlingsforløp som redder det fra å være nok en animasjonsfilm med lekne dyr med særegne personligheter uten et nevneverdig godt manus. Samtidig kunne man kanskje ønsket seg mer på lydfronten – forruten det franske sporet som kommer mot slutten av filmen, er det fint lite fokus på det lydmessige og som huskes når rulleteksten er ferdig.

Vurdering: