Rope (1948)

Ordene tilhører Rupert Cadell, James Stewart rollefigur i Alfred Hitchcocks mesterlige «Rope (1948)» og er en av de mest creepy filmene jeg har sett.

Brandon og Philip er to unge menn, bosatt i en New-York-leilighet. De kommer en dag på tanken av å ta livet av den – i deres øyne – mindreverdige klassekameraten David Kentley med et tau, for deretter å invitere venner og familie av avdøde til leiligheten deres hvor David ligger død i en kiste som brukes som bord. Tanken er å krydre kvelden med stadige hint om hva som har skjedd, men hva skjer om de røper for mye? Deres gamle lærer Rupert Cadell er en svært intelligent herremann og utgjør snart en større trussel enn de hadde regnet med.

«Rope» er utypisk Hitchcock på mange måter og en absolutt anbefalt film. Spilletiden er for det første kort, men filmen er likevel intens og blir effektivt drevet fremover av et glitrende manus som er basert på virkelige hendelser. Filmen er dessuten den første hvor Hitchcock selv har blitt kreditert som regissør og produsent. Samtlige scener er omtrent 10 minutter lange og blir satt sammen ved at noe mørkt går foran kamera, f.eks. en person. Selv la jeg ikke merke til dette første gangen, men da jeg gikk tilbake og så filmen for annen gang, var det morsomt å se hvordan så enkle virkemidler likevel er så virkningsfulle, spesielt på en tid hvor budsjettene var mindre og datateknologien ikke var på høyde med dagens. «Rope» er dessuten Alfred Hitchcocks første fargefilm!

Creepy, velspilt og et stykke filmhistorie med spenningens mester bak rattet og James Stewart i toppform.

Vurdering: