Safety Last! (1923)
«Safety Last! (1923)» er en filmhistorisk gigant, men skuffer stort i 2008, og det er ikke bare pga. dens daterte scener.
Filmen er primært kjent for sine mange stunt og avslutningen hvor hovedrolleinnhaver Harold Lloyd klatrer opp en skyskraper og ender opp med å bli hengende langs veggen i en svær klokke.
Ironisk nok er det derfor at avslutningen – som jo hele filmen bygger opp til – er det som svekker helhetsinntrykket mest. En klatresekvens fungerer greit i noen minutter, men når det strekker seg opp mot kvarteret, er i hvert fall min tålmodighet ikke lenger til stede. Progresjonen stagnerer.
Oppladningen til visningen av «Safety Last!» var merkelig. Jeg hadde aldri hørt om filmen før jeg snublet over den ved en tilfeldighet på IMDb, høyt karaktersnitt til tross. Harold Lloyd som skuespillernavn sa meg ingenting, men bildet fra klokkescenen på slutten, ja, det hadde jeg sett mange ganger tidligere.
Og kanskje er også dette filmens største problem. Forventningene, at alt er regissert for at slutten skal være helt fenomenal, og så er det egentlig ikke så veldig engasjerende, blir dessverre for ødeleggende. Enhver actionfilm har i dag stunt som overgår klokkescenen, og da blir jeg bare sittende å tenke at de var flinke på den tiden, men at filmen nok har tålt tidens tann bemerkelsesverdig dårlig.
For når alt kommer til alt, så er stuntene filmens viktigste (og eneste) kort. Den er kategorisert som en komedie på IMDb og av Wikipedia, men jeg lo ikke én gang. Om det var fordi humoren er fryktelig datert eller om den ikke traff en nerve hos meg, er vanskelig å si. Alt jeg kan forsvare meg med er at komedier fra 1920-40-tall er en av mine favorittperioder, og at flere av mine største filmfavoritter er fra denne perioden.
Er du én av de som ennå ikke har sett «Safety Last!», så vit altså hva du går til. Kort oppsummert er dette en 73-minutters oppskrytt produksjon som kun er severdig pga. sin historiske signifikans. Verken mer eller mindre. Du kan i grunn bare ta en titt på coveret jeg har lagt ved til dette innlegget, så har du sett alt som er å se.
Jepp. Jeg hadde samme reaksjonen da jeg så den nylig, og en drøss andre komedier fra den samme perioden. Jeg kom fram til at stumfilmkomedier er ordentlig oppskrytt: http://blog.bearstrong.net/max256/2008/10/silent-movie-marathon-part-2-comedy.html