Siste 5 sette filmer: Eleganse, daterte framstillinger, realisme, innbilling og innviklede forhold

av Espen Andersson — 7. februar 2008 — kategorisert i Film- og musikkanmeldelser — 2 kommentarer

Varierte filmer er blitt sett den siste tiden, med to filmer som utmerker seg svært positivt når det kommer til både originalitet, humor og historiefortelling. De tre andre har sine glimt, men vil ikke huskes spesielt lenge:

Trainspotting (1996)

«The Key to Reserva (short) (2007)»: Se også egen omtale. Så hvordan kan vi egentlig beskrive fjorårets mest særegne kortfilm? Er det Martin Scorseses hyllest til Alfred Hitchcock gjennom reklamemediet? Eller kanskje reklamen for en vin slik Hitchcock ville laget den om han var i live den dag i dag? Se den heller selv og gjør opp din egen mening, men bare konseptet og ideen er så gjennomtenkt at den fortjener full pott. 10/10

«City Lights (1931)»: Filmen er tidvis morsom og sjarmerende, men dette er langt i fra Charlie Chaplins beste arbeider selv om IMDb-snittet på 8.4/10 basert på 15 000 stemmer tilsier noe annet. Føles i mange scener mer datert enn en kalender, men scener som boksekampen er morsomme selv den dag i dag. 5/10

«Trainspotting (1996)»: Den beste britiske filmen som er laget? Veldig mulig. Denne er – om mulig – enda sprøere og mer engasjerende enn Darren Aronofskys «Requiem for a Dream (2000)», og har i grunn alt en film om narkotika trenger: Drømmescener, merkelige hendelser, alkohol, skremmende realistiske scener – alt servert gjennom øynene på de involverte. Og bare det er en opplevelse å se. Og så har den humor alt opp i elendigheten – se bare på det fantastiske bildet som er lagt ved denne bloggposten. 9/10

«Stay (2005)»: Se også egen omtale. Jeg lar meg fascinere av denne filmen den første drøye timen, men så føles ting etter hvert så fjernt og ønsket om å lage en intelligent film virker å ta litt overhånd. Hva som er sikkert er at du skal ha meninger om mye for å få noe utbytte av filmen, og du vil tjene stort på å være opplagt, for alt føles ikke så logisk når brikkene forsøkes legges på en slik måte at det kan trekkes konklusjoner ut av handlingen. Veldig spennende kameraføring og bildeutsnitt er det dog, mange herlige komposisjoner og de mange gode skuespillerprestasjonene trekker karakteren opp til et greit nivå. 5/10

«Suzy (1936)»: Over 70 år gammel amerikansk komedie av en middelmådig karakterer, severdig ene og alene på grunn av Cary Grants innsats som piloten Andre. Hovedfokuset er på ekteskap og alle de innviklede følelsesladde scenene det medbringer, på godt og vondt. Mange tvister og vendinger, men alt føles ikke like treffende. Filmen har noen gode enkeltscener, men holder ikke et spesielt høyt nivå sett under etter og har nok dessverre ikke tålt tidens tann spesielt godt. 5/10

RSS Kommentarer (2)

# – av Jacob Olsen – 7. februar 2008

Her må jeg arrestere deg, selv om du bare stiller spørsmålet: "Den beste britiske filmen som er laget?" Etter hva slags kriterier da? Setter du en strek over alt Hitchcock gjorde før Hollywood, alt av David Lean, Powell&Pressburger… :)

# – av Espen Andersson – 7. februar 2008

I grunn ingen spesielle kriterier, men dog med utgangspunkt i filmer jeg har sett så langt, og ikke bare filmer som jeg tror vil være veldig bra. David Lean f.eks. er søvnfremkallende her i huset (jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har forsøkt å komme meg gjennom «Lawrence of Arabia (1962)»), men tidlig Hitchcock kan være en utfordrer. Tiden til vise – jeg har som kjent en del mål dette året, og ett av de er å komme igjennom alt av spenningens mester. Det vil si 24 gjenstående titler, og mange av de titlene er hans tidligste produksjoner.



Legg til kommentar


— Ingen HTML
— [em], [b], [u]
— [quote], [quote=navn]
— [url], [url=]

 
 
Grunnet omfattende spamangep må førstegangskommentatorer godkjennes manuelt. Vennligst ikke lagre samme kommentaren flere ganger om den ikke vises umiddelbart.