Siste 5 sette filmer: Energiske konserttimer, kjedelig småbyskildring, storslått, episk drama, elegant animajon og effektiv Hitchcock-thriller

«Bruce Springsteen with the Sessions Band: Live in Dublin (2007)»: Rundens helligste opplevelse. Springsteen live er en opplevelse av en ukjent verden; dette er intet unntak. Og er man på jakt etter energi, er det vanskelig å finne et bedre band enn the Sessions Band å spille med rockens gud.

«Le Corbeau (1943)»: Dette må være det nærmeste man kommer definisjonen uengasjerende møl. Henri-Georges Clouzots 10 år eldre «Le Salaire de la peur (1953)» var, til tross for sine noe ekstreme karakter- og miljøskildringer, veldig bra når kjøretøyene kom på veien. I «Le Corbeau» er det noen fine roller, men handlingen føles uvanlig datert og engasjerer ikke. Har jeg oversett noe viktig?

«Rope (1948)»: En produksjon for seg selv, dette her, av den alltid særegne Alfred Hitchcock. I rollene finner vi i all hovedsak den alltid briljerende James Stewart, samt John Dall og Farley Granger i rollene som kameratene som tar livet av en venn for spenningens skyld. Filmen er effektiv med sine 80 minutter og samtlige scener er på mange minutter – kun avbrutt ved fading over i sort f.eks. når en person passerer rett foran kameraet. Snasne tekniske valg, med andre ord, og en veldig, veldig god film.

«Persepolis (2007)»: Dette var noe for seg selv og vanskelig en film jeg hadde sett hadde det ikke vært for at den var en av 3 filmer som var nominert til Oscar i kategorien beste animasjonsfilm i år. Men, og dette er et stort men, den overrasket positivt. Litt tung å komme inn i, men har en herlig humor og vinkling på alskens situasjoner og animasjonen er knall. Absolutt verdt en titt.

«There Will Be Blood (2007)»: Jeg har litt delte meninger om denne, og synes langt i fra den levde opp til sitt gode rykte, spesielt 8.7/10 i snitt på IMDb. Den har fine karakterer, sjarm og den underholdt i perioder. Foto er vel bortimot upåklagelig, men det gikk tregt, tregt, tregt og framdriften var tidvis ikke-eksisterende. Kall det gjerne en omfattende og imponerende karakterskildring, men det fenger meg liksom ikke.