Siste 5 sette filmer: The Lubitsch Touch, tidlig Hitchcock, slitsom Carrey og høykvalitetsaction fra England
«Trouble in Paradise (1932)»: Jeg trodde på forhånd at dette skulle være bankers og en sikker vinner, men jeg ble skuffet. Den manglet rett og slett det lille ekstra, og selv om sjarmen aldri er fraværende, mangler de kvikke replikkene, det gnistrende samspillet og i det hele tatt det som kjenntegner kvalitetskomediene fra 30- og 40-tallet med regigudene Howard Hawks og Frank Capra i front. 
«The Lady Vanishes (1938)»: Tidlig britisk Hitchcock-thriller med en humoristisk undertone. Atypisk Hitchcock med den opplagte endringen i stemningen etter den uvanlig lange prologen hvor karakterene fremstilles og vi introduseres for hovedpersonene når den går fra å være nærmest en komedie alene til å bli en thriller med humoristiske sidespor (jeg nevner spesielt to karakterer som spriter opp stemningen når alvoret råder som verst). Alt i alt føler jeg likevel ikke at denne plasserer seg blant Hitchcocks beste, selv om det er fin-fin underholdning og Criterion-utgaven er utmerket med to hederlige unntak: Hvor ble det av engelsk undertekst (britisk er slitsomt) og hvorfor er stemmene så lave, uansett hvor høyt volumet settes? 
«The 39 Steps (1935)»: Se egen omtale. En raskt forflyttende Hitchcock-film med det gode drivet og den underliggende creepy stemningen vi kjenner fra f.eks. «Psycho (1960)», gjør dette til en av hans bedre filmer, selv om handlingen ikke er spesielt original (feil mann mistenkes og må bedyre sin uskyld). 
«The Cable Guy (1996)»: Klassifisert som en komedie, men dette er verken hummer eller kanari. Til forandring er ikke Carreys ansiktsuttrykk og kroppsbeherskelse spesielt morsomt, og det vipper dessverre over i det slitsomme utover i filmen. Noen morsomme poenger er det jo underveis, og selv om mange mener at Carrey rett og slett er feilcastet, tror jeg hovedproblemet ligger i det viklende manuset. 
«Dead Man's Shoes (2004)»: At en hevntokt kan være så underholdende og behersket, men samtidig blodig brutal når det trengs, er mer enn hva jeg kan fatte. IMDb-snittet var tiltrekkende, men hva jeg fikk, er langt i fra hva jeg forventet. En skikkelig lavbudsjettsfilm som gjør det maksimale ut av alle scenene og som har den mest jordnære drapsmannen jeg kan huske å ha sett på lenge, lenge.
Har litt sansen for The Cable Guy, er noen gode scener der. Men Jim Carrey kan bli fryktelig slitsom i lengden. Hadde ikke taklet å se tre komediefilmer etter hverandre med Jim Carrey der han har hovedrollen. Da hadde jeg blitt ødelagt som menneske.