Siste 5 sette filmer: To store skuffelser, mafiafamilie i utvikling og to søte, men enkle og fort glemte familiefilmer

«Network (1976)» —

Første skuffelse ut, og en av de største av året sådan. Ensemble er av den svært celebre karakteren (Faye Dunaway, William Holden, Robert Duvall m.fl.), kameraføringen elegant og temaet interessant og skarpt. Likevel er innpakningen neddyssende og ødelegger filmopplevelsen. «Network» glimter tidvis til, men helhetsinntrykket er kun middels, og ebber dessverre ut i det store intet, Sidney Lumets regi til tross.

«Gosford Park (2001)» —

Min andre Robert Altman-film etter «MASH (1970)», og heller ikke denne falt spesielt godt i smak. Igjen er det innpakningen og alle sidesporene som ødelegger for meg. I fra åpningsminuttene og hele veien igjennom tilsier stemningen at ikke alt er som det ser ut til å være, men hva som skjuler seg bak fasaden alene er ikke noe som holder på meg som seer. OK tidsfordriv, men aldri en ekstraordinær filmopplevelse.

«The Sopranos – sesong 4 (2002)» —

Nok en knallsesong! «The Sopranos» er en av ytterst få TV-serier som klarer å utvikle seg, og samtidig holde interessen oppe over samtlige sesonger uten aldri å gi inntrykk av kreativitetssvikt eller dabbende interesse blant de involverte. Snarere tvert imot: sesong 4 er – som alle de andre sesongene – full av høydepunkter, morsomme scener, triste scener, overraskende scener, og – ikke minst – knallsterkt foto i samtlige episoder som i stor grad taler fullstendig på egenhånd. Mesterlig, og jeg elsker det av hele mitt hjerte.

«Love Actually (2003)» —

Jeg ble litt skuffet over denne etter å ha blitt fortalt av flere kompiser og lest anmeldelser på nettet om den herlige feel-good-følelsen den skulle gi, samt det tykke sjarmlaget som visstnok omkranset mange av rolletolkningene og hendelsene. Vel, hva kan jeg si? Den har sine stunder, men den var overraskende fort glemt for mitt vedkommende, og gav meg ikke annet enn tidvis smil om munnen, men det var også det.

«Little Manhattan (2005)» —

Lett fordøyelig og koselig familiefilm som aldri forsøker å være noe spektakulært. Vanskelig ikke å like den, men samtidig er det ikke noe ved filmen som gjør den til en film som frister med et umiddelbart gjensyn, eller som gjør at den fortjener en soleklar anbefaling. Spesielt den yngre garde vil nok føle seg «truffet» av denne.