Subkulturelle utbrytere

Dagbladet hadde i dag en artikkel om listepop, subkulturelle utbrytere og ikke minst mulighet for å få kommentarer fra publikum. Og det er en ting som slår meg som alltid - ny musikk synker stadig i kvalitet.

Jeg vet jeg har mange med meg, og helt sikkert mange i mot meg, men jeg føler meg helt sikker på at dersom man tar en titt på mange av de gode, gamle artistene som herjet for noen tiår siden og deretter lytter til det man finner på topp nå til dags, er kvalitetsforskjellen ganske klar. For det er ikke til å legge under en stein at jeg har lite til overs for mye nåtidens musikk. Dette er ikke av prinsipp, men rett og slett at jeg ikke ser helt hva som faktisk lages bra lenger.

For selv om jeg er født mot slutten av 1980-tallet, betyr ikke det at man ikke kan lytte til gammel musikk. For før i tiden var det ikke noen vanskelig oppgave å liste opp noen store artister - jeg nevner f.eks. Johnny Cash, The Rolling Stones, Bruce Springsteen, The Bee Gees, Creedence Clearwater Revival, Roxy Music m/ Bryan Ferry i spissen, The Beatles og Pink Floyd - og det var kun et lite utvalg av store artister. Så hvor finner man tilsvarende artister nå til dags? Jeg har lenge undret over dette, og har for så vidt ikke funnet noe godt svar ennå. F.eks. har jeg stilt dette spørsmålet til flere, og svarene jeg har fått har én ting til felles: Artistene som nevnes er faktisk ikke nye i gamet; de er gamle travere med et nyutgitte album som har noen fete hits og dermed får et lite spark i karrieren igjen. Til eksempel kan U2 og deres nyeste album «How To Dismantle An Atomic Bomb» som holder meget høyt kvalitet nevnes. De er ikke «nye artister» slik som mange tror.

Mitt syn på musikkens generelle utvikling er krystallklar: Listepopartister har rett og slett tatt over for førtidens gode, gamle artister som rett og slett spilte på sine musikalske kunnskaper. Jeg har sett utallige konserter fra eldre tider og de tilstandene f.eks. a-Ha opplevde i utlandet på 80-tallet og The Beatles på 60-tallet vil neppe kunne gjenoppleves. Noen gang. Uansett artist. Jeg tror det ikke før jeg får se det.

Det er alltid like morsomt å se hva slags musikk som slår an blant de yngre folkene nå tildags. Ikke at jeg skal fremstå som en voksen person selv - hei, jeg er bare 17 år - men jeg tør faktisk påstå av musikk av eldre dato er musikk. Hip-hop og raping fremstår for meg som musikk med manglende dybde og mening, kanskje med en fet beat i bakgrunnen, men det er også alt. Du kan kanskje dra med deg 10-15 ungdommer fra gata til å vifte med henda, men hva mer? Synge med? Synge med og hoppe som en gal rundt mens ditt personlige favorittrefreng synges av gruppens vokalist? Neppe. Det var bare før.

Som Dagbladets intervjuobjekt Helge Birkelund, portalsjef i MSN Music, kommenterte undersøkelsene som beviser at man gjerne lytter til musikk som andre liker:

[quote=Helge Birkelund]- På den annen side har du da de som tar avstand fra mainstream-pop og som blir subkulturelle utbrytere. De vil ikke like den populære musikken for alt i verden.[/quote=]

Jeg kan med andre ord kalle meg en subkulturell utbryter. Det skal bli morsomt å se hva neste person som spør meg hva jeg liker av musikk svarer når jeg forklarer at det ikke er noen vits i å dele med andre da jeg er subkulturell utbryter …

Hva mener du? Fyr løs!

RSS Comments (3)

# By Robert W. – 10. February 2006 20:28

Ja… Mozart var best.

# By Espen Andersson – 10. February 2006 20:39

Personlig ville jeg uten tvil lyttet til Mozart enn f.eks. nåtidens håpløse
listepop…

# By Edvin Djupvik – 1. March 2006 21:02

Tja, dette skyldes nok mye MTW og massemedia og slemme plateselskap. Det finnes fortsatt bra musikk litt under overflaten. Men du har litt rett i at mye av den gamle musikken var best.



Write Comment

Due to serious spam attacks, first time commentators need to be approved manually. Please don't add your comment twice if it doesn't appear immediately.