The Apartment (1960)

Miss Kubelik, one doesn't get to be a second administrative assistant around here unless he's a pretty good judge of character, and as far as I'm concerned you're tops. I mean, decency-wise and otherwise-wise.

«The Apartment (1960)» er – forruten «Some Like It Hot (1959)» – antakelig Billy Wilders mest fornøyelige film. Filmen er nærmest perfekt uansett hvordan du vrir og vender på det, men jeg skal prøve å styre min begeistring, for faste lesere – om de finnes – har kanskje oppdaget at jeg nærmest sluker alt nevnte Wilder er involvert i like rått som varme tortillas – og det sier ikke rent lite.

I hovedrollene finner vi Jack Lemmon, Shirley MacLaine (Marilyn Monroe, sentral i Wilders forrigeproduksjon, nevnte «Some Like It Hot», ønsket rollen MacLainetilslutt fikk) og Fred MacMurray. Både Lemmon og MacMurray er gjengangere i Wilders produksjoner.

Hovedrolleinnhaver C. C. Baxter spilles av Jack Lemmon, en av Wilders trofaste og mest imponerende tjenere. Baxter er en enkel mann. Han ser fresh ut, bor i en koselig og allminnelig stor leilighet og har en travel, men sikker jobb. Lemmon er perfekt i denne rollen, og tilfører karakteren akkurattilstrekkelig mengde personlighet i form av sjarm og imøtekommenhet til at vi liker ham og viser medfølelse. Baxter fremstår som en behersket herremann, men som alltid når Wilder er involvert, kan selv de mest tilsynelatende allminnelige personene være i sentrum for begivenhetene.

Baxter er en populær kar blant firmaets ledere. Rapportene som kommer inn er faktisk så overveldende positive at personalsjef Mr. Sheldrake (MacMurray) kaller inn Baxter til en uformell samtale for å høre at alt er som det skal være. Rykter om at Baxter bedriver utleievirksomhet av leiligheten sin til firmaets ledere til sin egen karrieremessige fordel har nemlig oppstått, og det kan ikke passere uten videre. Forviklinger oppstår naturligvis som alltid når Wilder skriver manus, heisansvarlig Miss Fran Kubelik som lenge har småpratet med Baxter viklesinn i et nett hun vanskelig slipper ut av, og Baxter selv, ja, hva skal han foreta seg?

«The Apartment» regnes av mange som Wilders definitive karrieretopp, og det er ikke vanskelig å se hvorfor. Vi introduseres for et knippe karakterer, alle arbeidskolleger eller naboer av Baxter. Det er hele tiden et klart fokus på Baxter og hans privatliv, men minimalt på familie og venner utenfor jobben. Dette stiller enorme krav til Lemmon om å kunne styre enkeltscener alene, men det viser seg raskt å være null problem. «The Apartment» er utvilsomt en av Wilders beste produksjoner, og treffer en uvanlig bred målgruppe med sin sjarm, intelligens og overbevisende skuespill, og kan således anbefales på det varmeste til alle som liker god film.

Vurdering: