The Bank Job (2008)

Å rose «The Bank Job (2008)» opp i skyene er en umulig oppgave, men jeg ser også at det er lett å kunne like den for sitt høye tempo, pågående musikk og fine foto. Det som derimot er enda enklere, er å totalslakte den for sin manglende dybde, sine mange forsøk på å være en intelligent film og usedvanlig mange sleivete løsninger.

«The Bank Job» er en av årets mest hardtprøvende filmer. Den forsøker å mikse humor med testosteronfylt action gjennom et fint foto, men klarer aldri å bestemme seg for hvilken stil den skal gjennomføre.

Regissør Roger Donaldson forsøker etter alle kunstens regler å beholde spenningen med klassiske triks: Politiet snur når de er meter unna å fange ranerne, utstyr mistes fra høye bygninger og uforsiktige og lite gjennomtenkte medvirkende bestiller mat på døra til ransstedet.

De eneste sidene av filmen som fungerer er antakelig også de som kan kobles opp mot det som virkelig skjedde i London på 70-tallet: Politiet kom på sporet av ranerne via avlytting av walkie-talkiene og tvisten med den kvinnelige medvirkende fungerer i utgangspunktet også veldig godt — bare synd det hele dras litt for langt hele veien. Men så kan man jo da spørre seg hvor av mye dette som kan krediteres manusforfatterne, og hvor mye de bare har skrevet inn i plottet, for harde fakta er jo en selvfølge at er med.

For si meg, hvorfor skal jeg egentlig kaste bort to timer på «The Bank Job», når jeg heller kan se f.eks. Michael Manns «Heat (1995)» som har alt denne filmen har, en ordentlig dybde og svært interessante karakterer du virkelig ikke ser igjennom — selv med skjermbildefotografi? Karakterskildringene i «The Bank Job» er rett og slett så daffe og endimensjonale at alle forsøk på å gi de dybde, feiler miserabelt og er en lidelse å se på.

Vurdering: