The Breakfast Club (1985)

av Espen Andersson — 13. september 2007 — kategorisert i Film- og musikkanmeldelser — 4 kommentarer

Det ryktes at den som tier samtykker, og det var min umiddelbare tanke etter å ha sett «The Breakfast Club (1985)». For det meste er allerede sagt og skrevet om denne filmen, men jeg føler likevel at filmer jeg gir høye karakterer fortjener en ordentlig redegjørelse. Ikke bare for andres skyld, men også som et oppslagsverk for meg selv senere.

Med genierklærte John Hughes som ansvarlig for både regi og manus på en tid han virkelig gjorde det skrapt, er «The Breakfast Club» en effektiv oppsummering av ungdomstida festet til film på en så fordømt god måte at målgruppen blir svært bred. Ikke bare er gjenkjennelsesfaktoren så høyt at den vil være utmerket for ungdommen selv; det tidløse preget (selv om 80-tallets særegenheter naturligvis kommer til sitt fulle jeg) vil samtidig fungere som en nostalgisk halvannentime for voksne som kan se tilbake og tenke på tiden de selv studerte. Den perioden i livet hvor alle avgjørelser syntes å være av en kritisk art, og følelsense var i evig spenn.

Måten denne tiden i livet festes til film uten at det egentlig skjer noe spesielt, er bemerkelsesverdig velfungerende. Med Simple Minds som ansvarlig for knallsporet «Don't Forget About Me», er det egentlig vanskelig å trekke denne filmen for noe spesielt. Den traff meg rett i hjertet, og ligger fortsatt og murrer. Jeg tipper det blir et gjensyn med denne om ikke så lenge, og antakelig også en oppgradering i karakteren …

Filmen har vært gjenstand for utallige etterkommere og til inspirasjon for generasjoner, og er på lang vei en tidløs high school teen-comedy som har tålt tidens tann utmerket og som står igjen som en av de viktigste filmene fra 80-tallet. Filmen er effektiv, lider aldri av unødige scener eller langtekkelige dialoger, og har en sjarmerenede vinkling på alskens situasjoner som bør være kjent for de fleste.

Vurdering: 9/10

RSS Kommentarer (4)

# – av Asbjørn – 13. september 2007

Kjempefilm dette! Såg den seinast igjen i sommar, og to veker etterpå når den gjekk på tv enda eg opp med å sjå siste halvparten endå ein gong.

# – av XmasB – 14. september 2007

Flott film som har en sentral rolle i min oppvekst. Synes du er litt vel raus med karaktersettingen på denne, jeg ville nok gitt den 7. Men det hadde som kjent vært fryktelig kjedelig om alle var enige om alt.

# – av Espen Andersson – 15. september 2007

Den fikk en høy karakter, ja, men jeg synes virkelig den er fortjent. Jeg kan knapt huske sist jeg ble revet så mye med som jeg ble da jeg så denne filmen. Jeg merker jeg gleder meg til å se den på nytt allerede …

# – av Jacob Olsen – 15. september 2007

Denen filmen er mer tidløs enn de andre 80-talls ungdomsfilmene den sammenlignes med. Tidskoloritten er mindre viktig enn…, vel - innholdet går foran innpakningen. Flott film, men en nier er det ikke for meg heller. (*Sjekker*)
Jeg har gitt den 7/10 ser jeg - men det gir jeg visst alle filmer. :)



Legg til kommentar


— Ingen HTML
— [em], [b], [u]
— [quote], [quote=navn]
— [url], [url=]

 
 
Grunnet omfattende spamangep må førstegangskommentatorer godkjennes manuelt. Vennligst ikke lagre samme kommentaren flere ganger om den ikke vises umiddelbart.