The Key to Reserva (2007)

Ta en dose Hitchcock, tilsett 10 dl Scorsese-touch, en akkurat passe stor dose stemningsfull musikk, de viktigste kjennetegnene til kanskje Hitchcocks beste film, «North by Northwest (1959)» og teknisk behandling av fargene så det ser 50-60-talls ut, og du har det som er 2007s mest interessante kortfilm: «The Key to Reserva (2007)».

Martin Scorsese, mannen bak storheter som «Goodfellas (1990)» og «Taxi Driver (1976)», har fått tilgang på et hittil ubrukt tresidersmanus skrevet av Alfred Hitchcock.

«Problemet» er at det mangler en side imellom de andre, og ingen vet hva det var tenkt skulle skje. Scorsese ønsket derfor å regissere dette slik Hitchcock ville gjort. Men hvordan ville Hitchcock gjort det? Det er og var umulig å svare på og i hovedsak Scorseses oppgave. Han måtte derfor studere Hitchcocks typiske tekniske løsninger, hvordan musikken var en sentral del av filmene og hvordan spenningen alltid var til å ta og føle på.

I dette tilfellet kastes vi rett inn i handlingen – lenge leve in medias res – og suges umiddelbart inn i situasjonen som utarter seg. Vi oppfatter raskt at noe er i gjære, men ikke hva. Og dette uten at vi ikke vet noe som helst om karakterene eller handlingen. Musikken, karakterenes bevegelser (forøvrig en nytelse å se hvordan «North by Northwest» og hovedrolleinnhaver Cary Grants berømte bevegelser og kroppsbeherskelse på herlig vis kopieres bortimot feilfritt) og regien er så ekstremt gjennmført at det er en nytelse å oppleve.

Filmen kan sees under i sin helhet med de tilhørende dokumentariske innslagene i for- og etterkant:

Evt. er alt du nå har lest bare svada, og du har vært vitne til en av de mest gjennomførte reklamene som er vist på TV gjennom tidene. For det virket overbevisende, ikke sant? Dette er egentlig bare en vinreklame.

Karaktermessig er dette typisk totalslakt eller bare rosende ord. Jeg går for sistnevnte. Filmen kan sees på scorsesefilmfreixenet.com. Hitchcock-fans bør holde øynene åpne og se hvor mange referanser de finner.

Vurdering: