The Killing (1956)

«The Killing (1956)» er – forruten å være en av Stanley Kubricks aller beste filmer – en svært elegant heistfilm. En «heistfilm» har hovedfokus på et ran/en svindel, og kan eksemplifiseres gjennom populære titler som Quentin Tarantinos «Reservoir Dogs (1992)», Michael Manns «Thief (1981)» og Jules Dassins «Du rififi chez les hommes (1955)». Felles for mange av disse filmene er det – uvanlig vil noen si – særlige fokuset på karakterene og deres personligheter i forkant, underveis og i etterkant av hendelsene. «The Killing» føyer seg med andre ord inn i en riktig så celeber rekke av ikke bare klassikerstemplede filmer, men også uvanlig gode og gjennomførte filmer.

I «The Killing» følger vi en gjeng barske menn, for anledningen samlet for å diskutere detaljene omkring kuppet på en veddeløpsbane under det syvende løpet for dagen. To avledningsmanøvre vil finne sted under løpet, som vil muliggjøre selve kuppet: Én av hestene vil bli skutt, samtidig som en slåsskamp vil finne sted i lobbyen hvor politiet patruljerer. Alt er klappet og klart, men som vanlig går ikke alt etter planen, og menneskets grådighet av natur og uforutsigbare hendelser spolerer det som virket å være det perfekte kupp.

Det er først og fremst Sterling Hayden sin utmerkede karaktertolkning, de fortellertekniske valgene og den underliggende spenningen som gjør dette til en veldig god film. Nevnte Hayden er perfekt i lederrollen; den maskuline, beslutningsdyktige og skarpe typen som ikke bare prater, men også tør å handle. Historien presenteres gjennom hopping i tid og sted, men aldri på en forvirrende eller unødvendig måte. Snarere tvert i mot: Det bidrar til oppklaring og forsterker mange av sidesporene. Og sist, men ikke minst: Vi vet at noe antakelig vil gå galt for de involverte, men vi har ikke den minste anelse hvor, når eller hvordan det vil skje.

«The Killing» anbefales med andre ord på det varmeste, og overrasket meg positivt. Jeg er langt i fra noen utpreget Kubrick-fan, men denne utmerket seg med sin enkelhet og lekne fremtoning, alvoret til tross.

Vurdering: