Trist avsluttende kapittel for Jack Ryan — en topp som aldri ble nådd.

The Sum of All Fears (2002)

av Espen B. Andersson — 4. februar 2010 — 0 kommentarer

The Sum of All Fears (2002)

Med det stadig økende antallet spenningsfilmer jeg ser, blir skillet mellom de virkelig gode og den resterende søppelen stadig tydeligere. Problemet — for thrillere — er at middelmådighet lett oppfattes som noe mye dårligere, nettopp fordi forventningene er så spesifikke som de er: Vi vil bli servert et intrikat plot.

Og det skal fungere.

Phil Alden Robinsons «The Sum of All Fears (2002)» er det foreløpig siste filmatiserte kapittelet med karakteren Jack Ryan i sentrum (basert på Tom Clancys romaner), og la oss håpe det forblir slik. Kurven, som begynte på topp med den særdeles oppskrytte «The Hunt for Red October (1990)», har på de tolv årene som er gått sunket jevnt. Nå er bunnen nådd, mye takket være Ben Affleck som her befester sin posisjon som et populær disseobjekt. Han er så stiv, så uengasjert og så lite in i filmen at han blir pinlig å beskue. Dét, i kombinasjon med et plot som antakelig kun gjør seg i bokform, gjør dette til en hypermiserabel filmopplevelse.

«The Sum of All Fears» finnes ikke spennende, hopper i både tid og sted uten noen rød tråd, mens kontinuerlig, intenstiv, hamrende bakgrunnsmusikk forsøker etter alle kunstens regler å hause opp stemningen.

Dette er — like mildt sagt som en boks med rømme — bortkastet tid og penger.

RSS Kommentarer (0)

Legg til kommentar

(Ingen HTML, men [em], [b], [u], [quote], [quote=navn], [url] og [url=lenke] er støttet.)

Grunnet omfattende spamangep må førstegangskommentatorer godkjennes manuelt.