The World's Fastest Indian (2005)
Anthony Hopkins er Burt Munro, en aldrende, men alltid motivert kiwi som med begrensede midler gjentatte ganger satte fartsrekorder med sin 1920 Indian-motorsykkel på saltslettene i Bonneville i den amerikanske delstaten Utah.
I «The World's Fastest Indian (2005)» ser vi hvordan hans utadvendte væremåte skaffet han verdifulle kontakter, som alle var avgjørende faktorer til at han i det hele tatt fikk gjennomført rekordforsøkene. Han møtte bred støtte fra folk underveis i reisen, og ble tilbudt både penger og steder å sove.
«The World's Fastest Indian» begynner i hovedpersonens hjemland New Zealand, hvor vi introduseres for hans naboer. Samholdet befolkningen imellom virker solid, og alle ønsker hverandre godt. Skeptisen er likevel ikke langt unna når ryktet om at Burt endelig får muligheten til å oppfylle sin guttedrøm: kjøre som en gal på saltslettene i Bonneville. Deretter bærer det avgårde med båt til et land som ikke er helt slik han hadde ventet – en situasjon som forøvrig skaper grobunn for flere av filmens beste scener.
Jeg kan ikke la være å nevne de mange fellestrekkene denne filmen har med David Lynch' «The Straight Story (1999)». I begge filmene drives handlingen fremover av en aldrende mannsskikkelse som er kommet dit han er av ren vilje. Akkurat som i «The Straight Story» hvor Richard Farnsworth spiller Alvin Straight, er Anthony Hopkins' figur Burt Munro basert på en reell skikkelse. Begge nådde sine mål med reisen, men de hadde ikke mye penger å rutte med, men nøt stor glede av befolkningens hjelp underveis.
Og sist, men ikke minst: De er begge fantastiske filmer.
Denne filmen overraska litt. Hadde forventa Disney-likheiter over heile linja, men det blei ikkje så overdimensjonert sentimentalt, sjølv om filmen er varm. Kan til dels vere enig med nokre av likheitene med The Straight Story, bortsett frå at den har eit soundtrack av Angelo Badalamenti som TWFI ikkje heilt var i nærheiten av..