There Will Be Blood (2007)

Paul Thomas Andersons «There Will Be Blood (2007)» er nominert til 8 Oscar i år, og er sammen med Coen-brødrenes siste lekkerbisken, «No Country for Old Men (2007)», en av årets storfavoritter og antakelig den filmen med størst sjanse til å gå seirende ut av flere kategorier. Men hva er det som gjør «There Will Be Blood» så usedvanlig populær hos kritikerne¹²³⁴, og hvordan klarer egentlig en film på 158 minutter å holde engasjementet oppe hos seeren?

Vel, sant skal sies så gjør den vel egentlig ikke det, selv om de mange gode omtalene liker å antyde noe annet. Filmen har, som de fleste andre som tar seg god tid og skildrer miljøet og personene vi følger på en detaljert måte, dødtid underveis. Jeg skulle som vanlig ønske at klippesaksa hadde vært brukt flittigere. Dette er likevel en storsatsning på flere plan: Rutinerte skuespillere, fantastisk gjennomført foto og en godt fortalt handling; intensjonene om å lage en tidløs film med et episk preg over seg er hele tiden tydelig. Likevel er det karakterskildringene som ikke bare driver filmen framover, men som også gjør at den huskes. Vi føler rett og slett at vi kommer godt innpå karakterene i filmen, uansett hvor sære eller asosiale de fremstår.

Og, ja, tro meg, her er det litt av hvert å bite tak i, men hva er vel en film uten særegne karakterer?

2007 er utvilsomt året for dvelende karakterskildringer. Spesielt vil jeg trekke fram Sean Penns «Into the Wild (2007)» som er en av fjorårets beste filmer, samt «No Country for Old Men», selv om den ikke har de opplagte likhetstrekkene. Som film er det dog vanskelig ikke å anbefale «There Will Be Blood», men jeg føler samtidig heller ikke at den gav meg noen ekstraordinær filmopplevelse; den er fin å se på, men for så vidt også ganske fort glemt. Jeg kan f.eks. vanskelig tenke meg at jeg vil komme til å se denne på nytt igjen med det første, i motsetning til både «No Country for Old Men» og «Into the Wild» som ikke helt har sluppet taket ennå …

Vurdering: